Gå til sidens hovedinnhold

Lillehammer arena for nordisk-baltisk samarbeid

Artikkelen er over 4 år gammel

Lillehammer vil i neste uke stå i sentrum for det nordisk-baltiske samarbeidet når presidentene for parlamentene i de åtte landene samles til årskonferanse.

KRONIKK Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Populisme i Europa, digitale sikkerhetsutfordringer og hvordan vi kan utrette noe sammen for demokratiutvikling og menneskeretter, er noen av temaene på dagsorden.

Til sammen representerer vi over 32 millioner innbyggere og er verdens tiende største økonomi.

Det nordiske samarbeidet har lange og gode tradisjoner – både på parlamentarisk nivå og mellom regjeringer.

Olemic Thommessen

Stortingsrepresentant (H), Oppland
Stortingspresident

 

Da Sovjetunionen ble oppløst og de baltiske landene ble uavhengige i 1991, var Norge og de andre nordiske land de første til å anerkjenne de gjenopprettede selvstendige statene.

Et tidlig initiativ

Allerede i 1990 inviterte Stortinget baltiske parlamentarikere på studiebesøk.

Disse besøkene fortsatte fram til 1997 og var med å legge grunnlaget for at det ble knyttet sterke bånd mellom de baltiske og de nordiske parlamentene.

Samarbeidet mellom lederne for parlamentene i de åtte landene er en av flere arenaer for det nordisk-baltiske samarbeidet (NB8), hevet over både politiske skillelinjer og medlemskap i EU eller Nato.

Samarbeidet er formalisert med eget årsmøte for å gjøre opp status og planlegge videre arbeid.

Samling på Lillehammer

I år er årsmøtet lagt til Lillehammer den kommende uken. Det er ikke tilfeldig.

Både Nansensenterets arbeid med konfliktløsning gjennom dialog og et nærmere innblikk i internasjonalisten Bjørnstjerne Bjørnsons arbeid for minoriteters rettigheter, for eksempel i Slovakia, passer bra for å styrke vår plattform.

Når jeg også får vise fram den internasjonale kompetansespissen Centre for Cyber and Information Security (CCIS) på NTNU Gjøvik, må jeg innrømme at jeg totalt sett er ganske stolt over å vise fram mine hjemtrakter til mine kolleger.

Endrede rammer

Viktigst blir likevel diskusjonene om hvordan parlamentene i de åtte landene kan arbeide for å styrke demokratiet i og utenfor Europa.

Rammene vi arbeider innenfor har endret seg betraktelig de siste årene. Vi må vedgå at USA er blitt en mindre forutsigbar alliert for viktige menneskerettigheter.

Den politiske situasjonen i Tyrkia og flyktningsituasjonen i middelhavsområdet setter våre verdier, vårt samhold og vår solidaritet på prøve.

I nord smelter permafrosten og iskappen over Nordpolen som tydelige tegn på klimautfordringene på kloden. Vi kan selvsagt heller ikke unngå å nevne at forholdet til vår store nabo i øst er mer krevende enn tidligere.

Fem av NB8-landene har direkte grense med Russland, og flere opplever at sikkerheten er mindre stabil enn for noen år tilbake. Vi diskuterer ofte sikkerhetspolitiske problemstillinger.

Sterkere sammen

Utfordringene står i kø for det Europa som har kjempet frem de humanistiske og demokratiske ideer.

Derfor er det interessant at vår tyske kollega, forbundsdagspresident Norbert Lammert, deltar og innleder til debatt om hvilken plass de åtte landene i Norden og Baltikum bør ta i Europa framover.

Vi må også ta hensyn til at vi i mange land opplever hardere fronter, større gjennomslag for populistiske strømninger.

Europarådet redegjør

Generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet er invitert for å gjøre opp status for populismens utvikling også i vår del av verden.

Vi ser bekymringsfulle tendenser i deler av Europa til økt populisme, nasjonalisme og radikalisme. Demokratiet er utfordret i flere land.

Hvordan står det til med respekten for demokratiske verdier og ikke minst rettsstatens vilkår i en tilstand av økende populisme?

Hva gjør vi når åpenheten og ytringsfriheten utfordres?

Det er høyaktuelle tema for mange land.

NB8 - et tyngdepunkt

Norden og Baltikum er i dag en av de mest integrerte regionene i verden. Til sammen bor det over 32 millioner mennesker i de åtte landene, og NB8 utgjør som gruppe om lag verdens tiende største økonomi.

Vi representerer et tyngdepunkt både i Europa og globalt. Tilliten og samholdet gir oss spesielle forutsetninger for samarbeid. Når vi står sammen, kan vi gjøre en forskjell også på den globale arena.

Det utnytter vi. I fellesskap greier vi å åpne dører som blir holdt lukket om vi forsøker hver for oss.

Det merket vi da vi besøkte Washington DC i juni for å styrke de parlamentariske forbindelsene mellom USA og de nordisk-baltiske landene. Speaker Paul Ryan i Representantenes hus satte av tid til å diskutere forsvars- og sikkerhetspolitikk med sine åtte nordiske og baltiske kolleger. Vi fikk låne øre fra andre også for å snakke om styrket samarbeid, når vi kunne vise at våre økonomier gir grunnlag for en million jobber i USA.

For demokrati og sikkerhet

Samtidig merker vi økende interesse for Norden og nordiske løsninger på mange av samfunnets utfordringer. Alt fra likestilling og velferd til klima og grønn omstilling.

Delegasjoner både fra Asia og Amerika besøker Norge for å lære mer om den skandinaviske modellen. Denne interessen og vår felles styrke ønsker vi å utnytte til å bistå til demokratisk utvikling også utenfor eget område.

Slik vi nordiske land hjalp våre baltiske venner til å bygge opp sine demokratiske institusjoner og verdier, hjelper vi nå land i våre nærområder med det samme.

Stortinget inviterer

Stortinget har i flere år invitert delegasjoner av parlamentarikere fra Ukraina til oss for å bistå dem i det parlamentariske arbeidet:

Vi viser hvordan vårt Storting fungerer og hvordan vi etterlever maktfordelingsprinsippet.

Vi understreker betydningen av å vedta og følge et budsjett.

Vi lærer dem om kontrollfunksjonen i det norske demokratiet, å kontrollere at budsjetter og lovvedtak blir fulgt opp og iverksatt.

Programmet er koordinert med Europarådet som gjennomfører et omfattende støtteprogram for reform i Ukraina.

Med samme utgangspunkt besøkte vi tidligere i år Georgia for å stimulere lederne til å arbeide videre med å utvikle en politisk kultur basert på dialog og respekt for motpartens synspunkter, og for å bekjempe korrupsjon.

Et godt fungerende parlament er ryggraden i et moderne demokrati.

Vi må dessverre forberede oss på at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter også blir satt under angrep ad digitale veier

 

Digitale utfordringer

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer utfordrende enn for få år siden. Etter det som har skjedd på Krim og i Øst-Ukraina er suverenitet for egne landegrenser blitt mer aktuelt, og dermed behovet for militær styrke.

Men sikkerhetsutfordringene vises også på andre måter enn før.

Både Norge og Tyskland gjennomfører nasjonale valg i høst – i reell frykt for å få forstyrret valgkampen og valget fra andre lands myndigheter ved hjelp av digitale metoder.

Falske nyheter – usann informasjon plantet av andre lands myndigheter, og deretter spredd via sosiale medier og tradisjonelle kanaler – er ikke lengre science fiction.

I front på Gjøvik

CCIS på Gjøvik er internasjonalt i front for å møte disse digitale utfordringene med digitale forsvarsverk.

Selv om fienden vi kjemper imot, er usynlig, og metodene er utspekulert subtile, kan vi aldri gi opp kampen for den frie og ubundne meningsutveksling basert på faktiske argumenter.

Andre land kan aldri få lov til å påvirke demokratiet på denne måten.

Dessverre må vi forberede oss på at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter også blir satt under angrep ad digitale veier.

Med det for øye er det enda viktigere å møtes og snakke sammen i samme rom, bygge tillit og vennskap og diskutere hvordan åtte små, men høyt utviklede land nord i Europa kan være med å slå ring om de demokratiske verdier.

Når vi har så sterke lokale bidrag inn i denne diskusjonen, gleder jeg meg stort til å ønske mine kolleger fra Norden og Baltikum velkommen til Lillehammer.