Gå til sidens hovedinnhold

Ressursfokus i psykisk helsearbeid

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvert år markeres Verdensdagen for psykisk helse i oktober, og årets tema er «Noe å glede seg over». Dette synliggjør en stadig økende dreining innen feltet psykisk helsearbeid, fra fokus på symptomer og lidelse til fokus på ressurser, normalitet og friskhet på tross av sykdom eller utfordringer.

KRONIKK Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor er det så viktig å ha noe å glede seg over?

Hvorfor er det både relevant og nødvendig å sette oppmerksomhet på det positive, og hva kan man oppnå med en slik tilnærming til mennesker med psykiske helseutfordringer?

Karine Nydahl,

avdelingsleder, Tjenesteområde for psykisk helsearbeid og rusomsorg, Lillehammer kommune

Psykologisk velvære

Innen fagfeltet positiv psykologi forskes det på hva som bidrar til psykologisk velvære, følelse av glede og lykke.

Sentrale stikkord her er mening, mestring, tilhørighet, engasjement. I tillegg kommer positive følelser, enten som en faktor i seg selv eller som et resultat av forekomst av de andre elementene.

Det finnes solid forskningsmessig støtte for at positive følelser har en rekke effekter utover at de kjennes gode ut i øyeblikket.

Positive følelser

Positive følelser har helsemessig betydning ved at de gjør folk sunnere både fysisk og psykisk. De bidrar til økt motstandskraft i møte med belastninger og også raskere og bedre rehabilitering etter sykdom, skade eller motstand.

Videre gjør positive følelser oss mer kreative, vennligere og mer utadvendte og sosiale.

De gir økt følelse av mening i livet, skaper større nysgjerrighet og interesse, medfører bedre evalueringer i jobbsituasjoner, og forbereder oss på vekst og gode framtidsutsikter.

Negative følelser kan hjelpe

Så hvorfor har vi da negative følelser, og bør vi jobbe mot å fjerne disse helt?

Negative følelser er ofte koblet til instinkt, overlevelse og forsvarsmodus hvor effekten er her og nå. Negative følelser gjør oss mer fokusert og konsentrert for å kunne ta raske beslutninger i situasjoner hvor det kan være nødvendig.

Slike følelser er til tider både hensiktsmessige og nyttige. Sorg, sinne, redsel er eksempler på negative følelser som alle er både passende og riktige innimellom.

Negative følelser hjelper oss å komme gjennom vanskelige situasjoner og til å være realistiske og ærlige, og det er derfor ingen målsetning å fjerne disse totalt. Derimot må det være en målsetning å minimere uhensiktsmessig og ubegrunnet negativitet.

- Et spørsmål om sikkerhet

Så når positive følelser er så viktige for oss, hvorfor er det da så vanskelig å holde tak i dem?

Mennesker har en tendens til å legge merke til og huske negative følelser i større grad enn positive følelser. Fordi negative følelser er knyttet til overlevelse og forsvar i potensielt farlige situasjoner er det nødvendig og hensiktsmessig for hjernen raskt å legge merke til og huske dem. Det er rett og slett et spørsmål om sikkerhet.

Positive følelser er ikke i like stor grad knyttet til overlevelse, så hjernen har ikke like stort behov for å være oppmerksom på dem.

Positive følelser blir derfor ofte mer flyktige og virkningen av følelsen avtar raskere, så det blir behov for flere gjentagelser og høyere forekomst av positive enn negative følelser før de får ønsket effekt.

De positive følelsene trenger også tid til å «feste seg».

Om å bevege seg med et smil om munnen

Forskning har vist at hvis man stopper opp ved gode handlinger og følelser og lar de synke inn i 15-20 sekunder så tillater vi at følelsen blir en del av oss.

Gjør man dette til en vane så kan man over tid «re-koble» hjernen til å skape en mer stabil og varig effekt av det positive.

Man beveger seg fra en god følelse og et smil om munnen i øyeblikket til å få et mer positivt og optimistisk perspektiv på både fortid, nåtid og fremtid.

Ut fra tanken om at det kun er plass til en gitt mengde tanker, følelser, tilstander i et menneske til enhver tid blir regnestykket enkelt:

Jo mer plass og oppmerksomhet man vier det positive, jo mindre plass og oppmerksomhet kan det negative få, og gjennom det blir det også mindre betydningsfullt.

Få en god balanse

Hva kan man så gjøre for å få god balanse mellom positivt og negativt og dermed få nyte godt av effekten av de positive følelsene?

Å få være engasjert i noe, å ha betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, å føle at man mestrer noe og at man har innhold i hverdagen som gir mening vil altså sammen eller hver for seg bidra til forekomsten av de positive følelsene.

Men dette er bare overskrifter og stikkord. Hva som gir innhold i disse ordene og hva som gir noe å glede seg over er subjektivt og kan være svært ulikt fra person til person.

Hva som gir mening

Det som gir noen glede, trygghet, energi, mening, mestringsfølelse, stolthet eller andre gode følelser kan til og med oppleves helt motsatt for andre.

Hva som defineres som betydningsfulle relasjoner, eller hvor mange og sterke slike man må ha for å blomstre og trives, kan variere veldig.

Derfor må hver og en selv bli kjent med hva som gir mening, mestring og tilhørighet, forske på hva man gleder seg over, lete etter tilstedeværelse av dette i sitt liv og også jobbe for å øke frekvensen av slik tilstedeværelse.

Å anerkjenne de små gode øyeblikkene og ikke ha så store krav til hva som fortjener å legges merke til, kan være nyttige og viktige skritt på veien.

Tilsynelatende enkle og banale ting å gjøre, men nødvendig å øve på og med muligheten for til dels store positive effekter når man lykkes.

Skygge for gleden

Å øke fokus på positivitet vil være nyttig, men både krevende og tidkrevende for alle. For personer som har psykiske helseutfordringer kan dette være en enda mer krevende øvelse.

De fleste som sliter med psykiske helseplager vil fortelle om utfordringer med eller fravær av nettopp mening, mestring, tilhørighet og engasjement.

For noen kan mangelen på disse grunnleggende nøklene til trivsel og glede komme i veien for å klare å se noe som helst å glede seg over, og dette kan sette begrensninger for funksjon og aktivitet i hverdagen.

Ingen Quick-fix

Dette betyr ikke at det finnes noen «Quick-fix» for psykiske lidelser, ved at hvis man bare finner litt mer glede i hverdagen så er alle utfordringer glemt.

Innenfor psykisk helsearbeid skal og må man alltid anerkjenne og respektere de diagnoser, symptomer og utfordringene pasientene har.

Men dersom det stopper med dette så reduseres mennesket til å bli endimensjonalt, og hvis dialogen i behandling og oppfølging primært handler om det som er vanskelig og dysfunksjonelt utløses i mindre grad potensialet for bedring og endring.

Ingen mennesker er kun sykdommen sin, uansett om det er fysiske eller psykiske helseplager de strever med.

Alle mennesker har også ressurser, styrker og noe de er gode til, uansett hvor omfattende og sammensatt sykdomsbildet er.

Et variert tjenestetilbud i Lillehammer

Alle norske kommuner skal ha tjenestetilbud knyttet til psykisk helse. 

I Lillehammer kommune er dette organisert i eget tjenesteområde med bredt og variert tjenestetilbud.

Både dagens utforming og den videre utviklingen av de psykiske helsetjenestene i kommunen kjennetegnes ved nettopp et sterkt fokus på mening, mestring, tilhørighet og engasjement.

Kunnskap om og fokus på de grunnleggende faktorene for psykisk velvære, og systematisk og målrettet arbeid for å bygge opp og utvide frekvensen av disse, er verdifulle og nødvendige rettesnorer for utviklingen innenfor psykisk helsearbeid.

Å bidra til normalitet og friskhet og å se det hele mennesket og den enkeltes ressurser er sentralt, fordi det er her potensialet for endring, vekst og økt livskvalitet ligger.

Alltid et potensial for endring

Personer med psykiske helseplager blir ikke nødvendigvis friske av en slik tilnærming, men det finnes alltid et potensial for endring.

Og kanskje kan sykdommen ta mindre plass og få mindre betydning, og hverdagen bli mer nyansert og meningsfull – med noe å glede seg over.