Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan få innvandrere på skolenes foreldremøter?

Artikkelen er over 3 år gammel

KOMMENTAR Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Høyre og partileder Erna Solberg
vil innføre hjemmebesøk hos foreldre som ikke kommer på skolenes foreldremøter. Viktig utspill, men mye av ansvaret har skolene, klasselærerne og de andre foreldrene selv.

Fraværet er størst blant foreldre som kommer fra kulturer og land vesensforskjellige fra Norge. Det er fullt mulig at hjemmebesøk kan avdekke og oppklare hvorfor noen foreldre ikke kommer. Da må man starte med å se på hvordan foreldremøter forberedes, legges opp, organiseres og gjennomføres.

De som sjelden eller aldri dukker opp, er ofte dem som behersker norsk dårlig og i liten grad føler seg sosialt integrert i nabolag og lokalsamfunn.

Skolene og foreldre flest må spørre seg hva slags utbytte en lite integrert innvandrermamma og innvandrerpappa som behersker norsk dårlig eller lite, har av å være til stede på skolenes foreldremøter. Vi som har vokst opp med norsk språk, får med oss det meste som blir sagt. Foreldre som sliter med å snakke og forstå norsk, har selvsagt store problemer med å oppfatte informasjonen som blir gitt når lærer, rektorer og andre foreldre snakker og skravler som om alle til stede er flytende i norsk.

Heller ikke tas det hensyn til foreldre med nedsatt hørsel. Jeg har selv opplevd å høre fra mødre og fedre med svekket hørsel, at de ikke har fått med seg noe som helst av informasjon og diskusjon. Her har lag, foreninger og idrettsklubber samme utfordring som skolene. 

Lærere, rektorer og foreldre flest må være seg mer bevisst hvordan de snakker og ordlegger seg når de vet det sitter foreldre i rommet, som har vansker med å oppfatte det som blir sagt.

Likevel handler det ikke alene om å forstå og oppfatte. På et foreldremøte jeg var på for mange år siden, kom også et tilflyttet ektepar fra Somalia. Da jeg ankom som en av de siste, var det fullt ved de fleste bordene. Nesten alle hadde satt seg sammen med foreldre de kjente fra før. Mer eller mindre alene satt den somaliske mannen og den somaliske kvinnen. Åpenbart hadde ingen av de "norske" tenkt at de kunne sitte sammen med dem og prate. Hvorfor? Ikke fordi noen av de "norske" er rasister eller hater muslimer, meg bekjent. Kanskje bare utslag av vaner.

Jeg kunne vært blant dem, men så tilfeldigvis bildet og satte meg sammen med det somaliske paret. Vi håndhilste og presenterte oss. De kunne godt engelsk. Mannen kunne også noe norsk. Ektefellen ville lære. Godt utdannet begge. I utgangspunktet to ressurssterke mennesker.

Hvordan hadde det vært hvis ingen hadde satt seg ved siden av dem på det nevnte foreldremøtet eller på seinere foreldremøter? At de ikke hadde hatt samme ressurser som det nevnte paret? Om det var mennesker som ikke nødvendigvis kom langvegsfra, men som hadde dårlig hørsel? Hadde de kommet på neste møte hvis de ikke følte seg som to blant oss eller ikke fikk med seg noe av det som ble sagt og informert om?

Det er ikke bare nye landsmenn som av ulike grunner kan kjenne seg lite hjemme på foreldremøter. Årsakene kan være mange. Rektorer, lærere og foreldre flest har et ansvar for å gjøre foreldremøter til fora alle føler seg hjemme i og alle tilstedeværende har utbytte av. Tar de (vi) dette ansvaret, behøver ikke jobben Høyre skisserer bli så ressurskrevende og komplisert.