Psykiske helseplager blant unge øker - vil psykisk helse på timeplanen hjelpe?

PSYKISK HELSE: Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen.

PSYKISK HELSE: Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KRONIKK
Mange elever i skolen opplever psykiske belastninger og for mange er plagene så store at det går ut over livskvalitet og motivasjon for læring. Elever og lærere trenger derfor mer kunnskap om psykisk helse og det er gledelig at myndighetene innfører dette som eget fag på timeplanen. Men vil psykisk helse på timeplanen bidra til at færre elever får psykiske helseplager?

I Aftenposten 2. september 2015 forteller Frida på 15 år fra Kristiansand hvordan hun har det på skolen: «Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi vurdert og evaluert av lærerne. Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Jeg blir helt utslitt av det».

For Frida begynte det i starten av 8. klasse. Hun merket fort at overgangen fra barneskole til ungdomsskole var stor. Det tok ikke lang tid før dagene ble fylt opp med utallige timer skolearbeid. «Det er så mange oppgaver, innleveringer og prøver. Vi kan ha opptil fire forskjellige i uken. Og hva skal vi prioritere når fire forskjellige faglærere sier at vi må øve godt til akkurat deres prøve».

Ofte fikk hun høre at hun måtte ta én ting om gangen og at det kom til å gå bra. Eller så fikk hun beskjed om at hun bare måtte takle det. Tiltakene som skolen satte inn for at elevene skulle håndtere stress handlet om at de skulle lære seg å håndtere arbeidsbyrden eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet.

Ansvaret ble lagt på den enkelte elev. Det er ikke utenkelig at Frida bekymret seg og var mye stressa i løpet av de to årene hun har gikk på ungdomsskolen. Kanskje fikk stresset hun opplevde konsekvenser.

Tall fra Ungdataundersøkelsen 2017 forteller at hverdagen til norske skoleelever ikke har endret seg mye siden 2015. 28 prosent av elever på videregående føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Tallene for ungdomskolen er noe lavere, men halvparten av videregående elevene svarte at de «bekymrer seg mye» og at «alt er et slit».

Dette ønsker myndighetene å gjøre noe med. Nå skal folkehelse og livsmestring bli ett av tre tverrfaglige temaer når fagfornyelsen trer i kraft i 2020. Dette møtes selvfølgelig med stor applaus fra både fagfolk og foreldre. Skolen er en sentral aktør for å få hevet kompetansen om psykisk helse blant elever, lærere og foreldre. Elever mangler opplæring i hvordan de skal ta vare på seg selv.

Mange kommuner har på eget initiativ tatt i bruk ulike undervisningsprogrammer som har fokus på livsmestringsstrategier de siste årene. På Lysaker skole har elevene psykologisk førstehjelp på timeplanen. Men fra 2020 skal psykisk helse inne i de nye læreplanene for alle skoler i Norge.

Unge skal lære om psykisk helse: Gjennom ulike fag skal elevene lære å takle medgang og motgang, bedre forstå egne og andres tanker og følelser og mestre livet bedre.

Målet er å fremme god psykisk og fysisk helse, og gi barn og unge muligheter til å ta gode og ansvarlige livsvalg. Et eksempel kan være å lære seg å forstå og mestre egne følelser. Hvis en elev føler at han ikke mestrer skolehverdagen eller føler seg utestengt fra venneflokken, kan han bli stressa, lei seg, redd for å miste venner eller ikke å få gode nok karakterer. Han kan få mange tanker i hodet og lure på om han ikke er god nok. Klumpen i magen kan vokse seg større og større helt til han en dag hun ikke orker å gå på skolen. Da er det jo lurt å lære at når en gruer seg så får en ofte vondt i magen. Og at stress og indre uro er kroppslige reaksjoner som er normale.

Hvis barn og unge vet hvordan stress kjennes ut, og at tanker og følelser henger sammen, er det lettere å forstå det som skjer inni sin egen kropp. Og ikke minst gjøre noe med det. Det interessante er om satsingen på psykisk helse og livsmestring i fagene vil bidra til at færre elever får psykiske helseplager.

Nedadgående spiral for unge i Norge: Studier viser at elleveåringer er de lykkeligste i Norge, men deretter blir spiralen nedadgående. Undersøkelser viser at angsten for prøver eller prestasjoner på skolen starter allerede i femte klasse (Ungdata-junior). I denne undersøkelsen svarer mange at de føler at høye prestasjoner både i fag og idrett er viktig for å passe inn.

En nyere undersøkelse fra forskningsinstitusjonen NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom.

Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere (NOVA-rapport 2017).

Trygt og godt læringsmiljø: Det har ikke blitt færre prøver og mindre stress for norske elever siden 2015. Undersøkelser viser som nevnt en økning i psykiske helseplager knyttet til skolestress.

Pedagogikkprofessor Gunn Imsen mener at blant annet Oslo-skolens system med høy prøvetetthet er angstfremkallende for både elever, lærere og skoleledere, og peker på at skolen må tone ned resultatpresset. Ungdommene i NOVA sin undersøkelse er enige, de ønsker seg mindre karakterpress og synes lærere bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål i fagene.

Mange forteller at læreren ikke alltid skjønner hvor grensa går for hva elevene orker eller klarer (Nova-rapport 2017). Vi kan derfor med stor sikkerhet at det er ikke bare kunnskap om psykisk helse skoleelever i Norge trenger. De trenger et skolemiljø som er helsefremmende.

Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Dette vet vi har en beskyttende effekt i forhold til de unges psykisk helse. Tiden vil vise om psykisk helse på timeplanen gjør skolen mer helsefremmende.

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Pedagog

Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags