Da Stortinget rettet baker for smed

URETTMESSIG?: Olemic Thommessen (62) trakk seg som stortingspresident i mars 2018 etter at KrF varslet at partiet ikke lenger hadde tillit til ham som president. Gunnar Tore Larsen redegjør i sin kronikk for det han mener er et høyst diskutabelt grunnlag for behandlingen av Olemic Thommessens rolle i Stortingets byggeskandale.

URETTMESSIG?: Olemic Thommessen (62) trakk seg som stortingspresident i mars 2018 etter at KrF varslet at partiet ikke lenger hadde tillit til ham som president. Gunnar Tore Larsen redegjør i sin kronikk for det han mener er et høyst diskutabelt grunnlag for behandlingen av Olemic Thommessens rolle i Stortingets byggeskandale. Foto:

Av

Olemic Thommessens avgang som stortingspresident i mars 2018 ble begrunnet med den såkalte byggesaken. Det foregikk på en måte som ikke bør gå uten kommentarer til historiebøkene.

DEL

KRONIKKByggesaken eller byggeskandalen om man vil, går i korthet ut på at Stortinget bestemte seg for å bygge nytt postmottak og innkjøringstunnel som totalt ble kostende 2.3 milliarder kroner, 1.2 milliarder mer enn opprinnelig budsjettert.

Jeg skal ikke her beskjeftige meg med selve byggesaken, heller ikke hvorfor det gikk så galt som det gjorde, bare slå fast at det er denne kostnadssprekken på 1.2 milliarder kroner som var grunnen til at Thommessen fikk stortingsflertallet imot seg og måtte gå av.

Kritikken mot Thommessen gikk på at han i egenskap av president ikke hadde informert Stortinget i plenum godt nok om byggesaken og dens dramatiske utvikling.

Ansvar og rolle

Det er prosessen forut for selve avgangen og i hvilken grad det kan sies at stortingspresidenten har den rollen og det ansvar som tydeligvis er tillagt ham i denne saken, jeg vil ta for meg i denne artikkelen. Nå kan det selvfølgelig hevdes og det er da også gjort, at det var andre grunner enn byggesaken som førte til Thommessen måtte gå av i mars 2018.

Det er godt mulig, for ikke å si sannsynlig. Men det er også et faktum at Thommessen ble gjenvalgt om enn med knapt flertall og motkandidat, som Stortingets president i oktober 2017, mindre enn fem måneder før han gikk av, og at det var byggesaken og den alene som ble gitt som grunn da Kristelig Folkeparti bestemte seg for å bidra til presidentens avgang.

Dette er også grunnen når jeg velger å se bort ifra andre mulige årsaker til avgangen enn den Stortinget la til grunn for sin behandling av denne saken. Jeg heller også til den oppfatning at det er denne versjonen som vil bli stående i ettertid når saken får sin plass i historien.

«Da smalt det»

Beslutningen om å starte den aktuelle byggesaken, ble gjort som en del av Stortingets behandling av eget budsjett, første gang tilbake i 2011.

Stortinget som institusjon forholder seg ikke til andre enn oss, folket, hvert fjerde år. Det er også grunnen til at Stortinget behandler sine egne budsjetter og bevilger seg de pengene det trenger. Det skjer uten debatt, skal vi tro dem som har vært med på dette noen år.

Byggesaken medførte heller ikke noe ordskifte, men skled gjennom uten kommentarer. Dette gjentok seg nær sagt til overskridelsen var så betydelig at man øynet en skandale. Da smalt det, som en av de mer erfarne stortingsrepresentantene sa til meg. Og da begynte også prosessen som ledet til presidentens fall.

«Mistillitsforslag»

Jeg skal ikke gå i detalj, men dvele litt ved Riksrevisjonens rapport om byggesaken. Den er på 160 sider og er en grundig gjennomgang.

Den levner Stortingets administrasjon og presidentskap liten ære for så vel planlegging som gjennomføring, og det kan sikkert være både rett og rimelig. Rapporten har i enkelte kapitler og avsnitt en tone som gjør at jeg spør meg hvor i forvaltningen denne etaten egentlig hører hjemme. Det spørsmålet skal jeg klokelig la ligge, det var en parentes.

Mer alvorlig er det når Riksrevisjonen, ifølge tidligere stortingsdirektør Ida Børresen («Hvem styrer Stortinget», tidsskriftet Stat og Styring nr. 4 2018), omtaler presidentskapets rolle nærmest tilsvarende en statsråds konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget.

Presidentskapet ble på en måte utdefinert av den institusjonen det er en del av. Det ble senere stilt «mistillitsforslag» mot presidenten som om han skulle være en statsråd, skriver den tidligere stortingsdirektøren.

Jeg forela Børresens kritikk av Riksrevisjonen for to av vårt lands fremste eksperter på nettopp vår forvaltning og dermed Stortinget. Den ene sa seg enig med henne, den andre skrev i en e-post: «det såkalte «mistillitsforslaget» mot ham var ute på jordet».

Kontrollkomiteen

Ikke desto mindre er dette å utdefinere presidentskapet og presidenten noe som også preger den påfølgende behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (heretter kontrollkomiteen), en behandling som etter manges mening og blant dem erfarne, profilerte stortingspolitikere, skjedde på et meget tynt konstitusjonelt grunnlag.

Bakgrunnen er at Stortingets budsjett var på dette tidspunkt en del av kontrollkomiteens saksfelt. Dermed mente komiteen med Martin Kolberg som leder og Michael Tetzschner som nestleder, den hadde grunn god nok til å ta for seg saken. Dem om det, men det skal sies at dette at Stortingets komiteer tar for seg «sine egne» på denne måten, skjer heldigvis ikke i hver periode.

Det er ingen tvil om at dette var med å bidra til det Børresen beskriver på denne måten:

« ... ble det formidlet et inntrykk av at den ikke lenger var et samlet ansvar for Stortinget, men presidentskapets – og i særdeleshet presidentens – ansvar. På denne måten ble det konstruert en modell som det ikke er formelt grunnlag for og som ikke kan fungere internt i styringen av et parlament. Ulike deler av Stortinget spilles ut mot hverandre, og styringslinjen forsvinner i en alles kamp mot alle».

Fratatt budsjettet

Det hører med til denne denne delen av historien at etter denne komitébehandlingen, ble kontrollkomiteen fratatt budsjettet som saksfelt, noe som ble gjort av et utvalg som Stortinget setter sammen i slutten av hver periode, og som har som oppgave å fordele saksfelt på komiteene.

Utvalget består av Stortingets mest erfarne medlemmer og ble denne gang ledet av Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet. Jeg tar med at hun var 1. visepresident i perioden 2013–17.

Stortingets budsjett skal i denne perioden behandles av finanskomiteen.

Det er hevet over tvil at Riksrevisjonens definisjon av president og presidentskaps ansvar og rolle, og kontrollkomiteens behandling var om ikke avgjørende, så sterkt medvirkende til at Thommessen måtte gå som president.

Det er heller ingen tvil om at Thommessen alene ikke kan gjøres ansvarlig for den påståtte manglende informasjon om byggesaken og dens dramatiske utvikling til Stortinget i plenum. Det var om det må være meg tillatt, et skudd mot pianisten.

Men det betyr selvfølgelig ikke at Thommessen gjorde alt rett og ikke handlet og opptrådte på en måte som ga grunnlag for kritikk.

Det er mer et spørsmål om den behandlingen han fikk av sine egne, står seg mot historiens dom.

Utenfor Stortinget

Et medlem av Stortingets presidentskap i denne perioden sa til meg nå i januar at presidentskapets medlemmer hadde gjort det de kunne for å få en oversikt over byggesaken, men at det kort og godt viste seg totalt umulig. Hovedgrunner til det, mente vedkommende, lå utenfor Stortingets fire vegger og dermed også utenfor presidentskapets kontroll.

– Men hvis det var noen som virkelig brukte tid og krefter og gjorde det han kunne for å få oversikt og mulig bedre kontroll med denne saken, ja, så var det Olemic Thommessen.

– Betyr det at Stortinget rettet baker for smed?

– Ja, det kan du gjerne si, sier vedkommende som i tillegg til å være en del av presidentskapet i den aktuelle perioden, hører til Stortingets mest erfarne og profilerte representanter.

Dramatisk kapittel

Dette er et ukvalifisert og utilstrekkelig, men ærlig forsøk på å skissere noen av sidene i denne saken.

Det er mitt håp og ønske at noen med langt bedre faglige forutsetninger enn meg, vil ta for seg dette historiske og dramatiske kapitlet i vårt stortings historie. Jeg føler meg sikker på at det vil skje.

Gunnar Tore Larsen

Lillehammer

SE OGSÅ GDS LEDER: Presidenten som måtte gå

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags