Barne- og ungdomspsykiatrien i Oppland har ingen døgnplasser å miste!

ADVARER: Det bør protesteres mot at ungdom i en sårbar situasjon skal frarøves viktig og nødvendig hjelp fordi Sykeguset Innlandet skal spare penger og kutte kostnader, skriver medarbeidere på Kringsjåtunet.

ADVARER: Det bør protesteres mot at ungdom i en sårbar situasjon skal frarøves viktig og nødvendig hjelp fordi Sykeguset Innlandet skal spare penger og kutte kostnader, skriver medarbeidere på Kringsjåtunet.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DEBATT 
BUP Oppland har 5 poliklinikker, Lillehammer, Otta, Gjøvik, Gran og Aurdal, 6 døgnplasser for ungdom på Kringsjåtunet, 4 døgnplasser for barn og en familieplass ved Familieenheten på Gjøvik. Vi har ingen plasser å miste, men dersom ledelsen i Sykehuset Innlandet fastholder at BUP i Hedmark og Oppland skal spare 14 millioner, uten å redusere tilbudet ved poliklinikkene, vil barn og unge med behov for døgnbehandling utvilsomt få et mye dårligere tilbud.

I 1975 var det totale antall døgnplasser innenfor psykisk helsevern i Norge (for barn, ungdom og voksne) 12 428. 15 år senere var dette tallet halvert. I 2016 var antall døgnplasser ytterligere redusert, til 3 865. Gjentatte beslutninger om å kutte så drastisk i tilbudet om psykiatrisk døgnbehandling har både vært faglig og økonomisk motivert.

Oppbygging av et bedre poliklinisk behandlingstilbud (DPS og BUP) nærmere brukerne har vært en positiv konsekvens av nedbyggingen, økt press på de få døgnplassene som er igjen har utvilsomt vært en negativ konsekvens. De økonomiske innsparingene har selvfølgelig vært betydelige, men ofte har døgnplasser blitt nedlagt før et godt nok alternativ har blitt etablert.

Tilbudet om døgnbehandling for barn og unge som trenger mer omfattende hjelp enn et poliklinisk tilbud har ikke blitt rammet av sparekniven på samme måte som i voksenpsykiatrien, men nå er det mye som tyder på at Sykehuset Innlandet, for å spare penger, også vil la barn og unge med alvorlige psykiske vansker få et dårligere behandlingstilbud.

Alle forstår at et beinbrudd kan gipses ved kirurgisk poliklinikk, men at en brukket rygg krever mer omfattende behandling – døgninnleggelse over tid (opptrening på Sunnås osv.). Det later dessverre til at ledelsen i Sykehuset Innlandet ikke forstår at det er på samme måte innenfor psykisk helsevern. Vi trenger både et godt tilbud om poliklinisk behandling og nok døgnplasser for å gi barn, ungdom og voksne riktig hjelp til riktig tid.

Mange har god nytte av samtaleterapi ved en BUP poliklinikk, men noen barn og unge har så omfattende og sammensatte psykiske vansker at de trenger døgnbehandling for å få hjelp til å komme ut av en fastlåst situasjon preget av oppgitthet, håpløshet og fortvilelse.

BUP Døgn Kringsjåtunet er en velfungerende døgnavdeling med et godt fagmiljø. Kringsjåtunet har lang erfaring (snart 25 år) med å gi god behandling til ungdom (13-18 år) som har så store utfordringer og vansker at kommunale hjelpetiltak og poliklinisk behandling ikke er nok!

Kringsjåtunet består av 3 små avdelinger med plass til 3 ungdommer på hver. En avdeling har spesialkompetanse på behandling av alvorlige spiseforstyrrelser og tar imot henvisninger fra alle BUP poliklinikker i Hedmark og Oppland. Denne avdelingen blir neppe nedlagt, men det er nå svært sannsynlig at inntil 3 av 6 plasser for ungdom i Oppland (dvs. 50 prosent), med alvorlige og sammensatte psykiske vansker, må nedlegges dersom BUP Døgn Sykehuset Innlandet skal spare inn 14 millioner.

Hva vil en mulig reduksjon på 50 prosent av behandlingskapasiteten ved Kringsjåtunet bety? Det korte svaret er; et dramatisk kutt i tilbudet om god behandling til en gruppe ungdommer som virkelig trenger omfattende hjelp. De ungdommene som da blir nedprioritert er de som ikke klarer å møte opp på skolen, som ikke har utbytte av psykologsamtaler ved BUP en gang i uka, som isolerer seg fra venner (eller ikke har venner), som sitter fast i mange negative sirkler, opplever lav livskvalitet og har svært dårlig psykisk helse.

Mange av disse har det så ille at de ofte tenker på selvmord. Mange av disse bruker selvdestruktive mestringsstrategier for å holde psykisk smerte i sjakk. De kutter seg til blods med kniver og barberblad- for å døyve den uutholdelige smerten de opplever, de isolerer seg på rommet sitt for å unngå den intense angsten de overveldes av når de prøver å delta i det sosiale fellesskapet eller de blir liggende utmattet og oppgitt i senga uten energi og livsgnist, imens depressive tanker kverner i hodet.

Dette er ungdommer som opplever å være parkert på sidelinjen, og som ikke makter å leve livet sitt slik de ønsker. Deres foreldre og det lokale hjelpeapparatet (BUP poliklinikk inkludert) føler sterk bekymring, oppgitthet og rådløshet. Mye er prøvd, men ingenting nytter. Ungdommene klarer ikke å komme ut av den negative spiralen de har viklet seg inn i. Mange lukker seg inn i seg selv og murer seg inne på rommet sitt. De har gitt opp.

De føler seg mislykket og elendig. De har ikke tro på at noe kan hjelpe. De makter ikke å møte opp til samtaler på BUP. De tenker; «Hva er vitsen?» De har kanskje prøvd, men har erfart at det var lite hjelpsomt. Foreldrene sliter med å nå inn, forstå, hjelpe og støtte. De føler seg avvist, utestengt, maktesløse og fortvilet.

Skolen og lærerne prøver å legge til rette for bedre trivsel og mestring, men eleven klarer likevel ikke å møte opp. Høyt skolefravær utløser bekymringsmelding fra skolen til barnevernstjenesten. Men hva kan barnevernet bidra med? Ungdommene vil ikke ha støttekontakt.

De vil ikke bo i fosterhjem. De vil ikke snakke med noen, for de er overbevist om at ingen forstår og ingenting nytter. Barnevernet gjør kanskje en utredning og konkluderer med at foreldrene har god omsorgsevne, men dette er ikke vårt bord; «Dette er psykiatri!!».

Hvis omgivelsene (foreldre, lærere, fastlege BUP) blir tilstrekkelig bekymret for sterk selvmordsfare eller psykose, kan ungdommene tvangsinnlegges på BUP Døgn Akutt ved Sanderud sykehus, men terskelen for å komme inn der på tvang er, og skal være, høy. Mange kommer fort ut igjen. De er ikke syke nok til å kvalifisere for tvangsbehandling. Ingen overhengende fare for selvmord eller psykose. «Bare» en tung depresjon, alvorlig angstlidelse, invalidiserende tvang eller «sammensatte psykiske vansker» som trenger videre utredning.

Kan disse fortvilet tenåringene i det hele tatt hjelpes ut av den tilsynelatende håpløse situasjonen de har havnet i? Svaret er definitivt JA. BUP Døgn Kringsjåtunet har i 25 år gitt et skreddersydd og tilrettelagt behandlingstilbud til denne gruppen ungdommer. Vår erfaring er utvilsomt at døgnbehandling kan hjelpe mange til å komme tilbake til det livet de ønsker å leve, tilbake på det utviklingssporet hvor de var før «alt gikk i svart».

Hva er det en døgnavdeling kan tilby som ikke en dyktig behandler på BUP kan gjøre like bra? Det er selvfølgelig mye. Miljøterapi 24-7, et tilrettelagt skoletilbud, familieterapi, nettverksarbeid, utredning/kartlegging på døgnbasis, og i tillegg individualterapi og medikamentell behandling.

Innleggelse på en døgnavdeling innebærer et radikalt miljøskifte. Mange trenger nettopp dette, for en periode. En ny start, i et nytt miljø. En pause fra alt som er fastlåst, svart og håpløst. Nye muligheter til å oppleve tilhørighet, mestring, glede. Nye omsorgsfulle voksne (lærere og miljøterapeuter) å bryne seg på. Og tid. Tid til å bli kjent og trygg på andre mennesker. Tid til å øve på å mestre utfordringer og vansker på en ny måte. Tid til å gjøre nye erfaringer, sammen jevnaldrende og voksne. Tid til å bli bedre kjent med og tryggere på seg selv. Tid til å bygge opp igjen en selvfølelse som har kollapset. Tid til å finne ut av viktige ting; Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hva trenger jeg hjelp med?.

Et behandlingsopphold på Kringsjåtunet varierer i lengde, avhengig av individuelle utfordringer og behov. Noen er innlagt på en utredningsplass i en måned, men de fleste får tilbud om døgnbehandling (fra mandag til fredag, med permisjon hjem i helgene – hvis det er helsemessig forsvarlig) i 3–4 måneder. Noen trenger, av ulike grunner, en eller to måneders forlengelse.

Ungdom som er innlagt ved BUP Døgn Kringsjåtunet får tilbud om tilrettelagt undervisning, med tett oppfølging og krav tilpasset evnenivå og funksjonsnivå på institusjonens egen skoleavdeling. De aller fleste ungdommene klarer å møte på skolen hver dag, også de som ikke har vært på sin hjemskole på flere år. Et knippe svært kompetente lærere, som samarbeider tett med institusjonens øvrige fagfolk, bidrar med entusiasme og kreativitet i kontakt med elevene i skoleavdelingen vår. Ungdom innlagt på Kringsjåtunet, ofte med sekken full av nederlag og dårlige skoleerfaringer, får mange mestringsopplevelser og styrket tro på at skole er noe som kan være både positivt og verdifullt for dem.

En gjeng engasjerte og erfarne miljøterapeuter sørger for å skape et trygt og støttende miljø hvor utrygge og fortvilte ungdommer kan oppleve trivsel, vekst, utvikling og endring. I samarbeid med institusjonens leger/psykiatere, familieterapeuter og psykologer, jobber miljøterapeuter og lærere hver dag med å gi ungdom med alvorlige og sammensatte psykiske og sosiale utfordringer god utviklingsstøtte, positive sosiale erfaringer og mange mestringsopplevelser.

Familie- og nettverksarbeid er også en viktig del av behandlingstilbudet ved Kringsjåtunet. Vi møter alltid foreldre som er åpne for å ta imot all den hjelp de kan få. Familiene trenger ofte hjelp til å få tilbake håp om at endring er mulig, og hjelp til å finne ressurser i sitt sosiale nettverk.

I løpet av et døgnopphold ved Kringsjåtunet får de fleste innlagte ungdommene hjelp til å snu en negativ utviklingsspiral som de har blitt sittende fast i. Ved utskrivning er de fleste bedre rustet til å takle de utfordringene og vanskene de står overfor i livet sitt. I tillegg til at ungdommene får hjelp til å forstå og mestre sine problemer på en bedre måte, blir deres ressurser og problemområder grundig kartlagt i løpet av et døgnopphold. I tett samarbeid med foreldre og det lokale hjelpeapparatet (BUP og kommunale tjenester) blir det, i løpet av døgnoppholdet, laget en plan for hvordan ungdommene kan få den hjelp og støtte de trenger for å fortsette den positive utviklingen de har startet på under innleggelsen ved Kringsjåtunet.

Færre døgnplasser ved BUP Døgn Kringsjåtunet vil medføre at mange ungdommer i Oppland, med store hjelpebehov, ikke får faglig forsvarlig helsehjelp, eller må vente lenge på å få den hjelpen de trenger. Alternativt kan Kringsjåtunet prioritere utredning og kartlegging under kortere døgnopphold og overlate til familien, kommunen og BUP å gi ungdommene den hjelp og oppfølging de trenger over tid. Men dersom ungdom med betydelig nedsatt funksjon, livskvalitet og psykisk helse, sendes tilbake til den hverdagen de kom fra, uten at de har fått hjelp til å starte en nødvendig utviklings- og endringsprosess, er vi bekymret for at de vil falle tilbake til den fastlåste situasjonen de var i før innleggelse.

Vår erfaring er at mange av kommunene vi samarbeider med ikke har nok kompetanse og nok ressurser til å gi ungdom med alvorlige psykiske lidelser god nok hjelp og oppfølging. Dersom BUP poliklinikk heller ikke kommer i posisjon for å hjelpe, fordi ungdommene ikke klarer å møte til samtaletimer der, blir det opp til familiene selv å ivareta og følge opp alvorlig psykisk syke ungdommer.

Vi mener det er svært viktig å prioritere god helsehjelp og utviklingsstøtte til ungdom med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser. Når kommunal oppfølging og poliklinisk behandling ved BUP ikke er tilstrekkelig, trenger ungdom som opplever svært nedsatt livskvalitet på grunn av omfattende angst-problematikk, depresjon og håpløshetsfølelse eller andre alvorlige psykiske problemer døgnbehandling for en tidsavgrenset periode. Nedbygging av døgnplasser for ungdom innen psykisk helsevern rammer, hardt og brutalt, en gruppe som i utgangspunktet har det svært vanskelig.

Vi har ingen døgnplasser å miste, og vi oppfordrer politikere, fagfolk i barne- og ungdomspsykiatrien, pårørende og folk flest til å protestere mot at ungdom med omfattende behandlingsbehov innen psykisk helsevern blir frarøvet viktig og nødvendig hjelp i en sårbar og vanskelig utviklingsperiode fordi Sykehuset Innlandet må spare penger og kutte kostnader.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken