Lær av OL – også i sykehussaken

MJØSSYKEHUSET: Det er ingen tvil om at lokalisering ved Mjøsbrua blir helt feil i et by- og regionutviklingsperspektiv, skriver innsenderen.

MJØSSYKEHUSET: Det er ingen tvil om at lokalisering ved Mjøsbrua blir helt feil i et by- og regionutviklingsperspektiv, skriver innsenderen. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Da Lillehammer ble tildelt olympiske vinterleker for 1994, var konseptet «Compact Games» med alt i Lillehammer. Da Samaranch i februardagene 1994 uttalte «The best Winter Games ever, var det byene Gjøvik, Hamar og Lillehammer og kommunene Ringebu og Øyer som sammen sto bak OL-suksessen. En suksess som fortsatt gir varige virkninger i Innlandet. I sykehussaken står vi overfor en tilsvarende mulighet, denne gang med Elverum, Gjøvik, Lillehammer og Sanderud sykehus som hovedaktører.

Sykehuset Innlandet så tidligere for seg et målbilde med ett stort sykehus ved Mjøsbrua, slik som også organisasjonskomiteen så for seg alt av anlegg og arrangementer i Lillehammer. Nå er målbildet endret til tre sykehus, men det er fortsatt ingen tvil om at lokalisering ved Mjøsbrua blir helt feil i et by- og regionutviklingsperspektiv. Dette bekreftes blant annet AsplanViaks samfunnsanalyse som sier: «Sykehuslokalisering i bykjernen vil normalt styrke byutvikling og best legge forholdene til rette for en bærekraftig byutvikling. Motsatt vil en etablering utenfor bykjernen kunne svekke en bærekraftig byutvikling.» Statens vegvesen Region øst er enda tydeligere i sin innsigelse (Biri alternativet): «Innsigelsen er begrunnet ut fra konflikt med mål om kompakt by- og tettstedsutvikling og redusert transportbehov jf. statlige planretningslinjer for samordnet bolig -, areal – og transportplanlegging.»

Sykehuset Innlandets anliggende er, slik jeg forstår det, å utvikle pasientens helsetjeneste i Innlandet. Tenk bare på hvilket potensial som kan utløses i et økt samarbeid mellom teknologi- og helsemiljøene langs NTNU aksen Gjøvik – Trondheim, særlig dersom det allerede legges sterke føringer og strukturer for økt samarbeid. Tilsvarende potensial kan utvikles mellom sykehusene i Elverum, Lillehammer og Sanderud og de respektive høgskole- og IKT miljøene i Mjøsbyene.

Investeringsbehovet for et nytt hovedsykehus er anslått til i underkant av 9 milliarder kroner. Investeringene i olympiske bygg og anlegg som utløste stor kreativitet nasjonalt utgjorde i overkant av 4 milliarder kroner, omregnet til 2024 kroner. Sentrale myndigheter forventer selvsagt at sykehusutbyggingen innfrir så vel FNs bærekraftsmål, som regjeringens mål om et bærekraftig og klimanøytralt samfunn i 2050, også i Innlandet.

Ingen vil si at det var en enkel reise fra planleggingen av OL startet i 1988 og fram til 1994. Det er det heller ikke i sykehussaken. Men, visjoner, kombinert med vilje og kreativitet, ga et resultat som strakte seg langt ut over tidenes mest vellykkede vinter-OL. Myndighetenes overordnede målbilde den gang var ikke bare et vellykket OL, dette lå som en forutsetning. Målbildet var å bidra til varig utvikling i Innlandet.

Spørsmålet vi må stille oss i dag er om, og på hvilken måte, Sykehuset Innlandet og Innlandet fylkesting kan bidra til å nå regjeringens mål. Planleggingshorisonten må være 2050, plankompetansen må være bredt sammensatt og nasjonalt forankret, føringene for bærekraft og klimanøytralitet i 2050 må være konkretisert og dokumentert og ikke minst må fremtidens generasjon være med på laget.

Inge Aarhus, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags