Fire dagers skoleuke, sommerstengte barnehager og begrensede skolefritidsordninger tilhører fortida. Fortsatt er det likevel slik at de fleste kommunene i Gudbrandsdalen i varierende grad driver på denne måten. Konsekvensen er at familier uten privat nettverk å støtte seg til sliter med å finne praktiske løsninger som gjør det mulig å skjøtte full jobb i kombinasjon med familielivet.

Mangeårig kommunepolitiker Mai Bakken i Lom tok opp problematikken i sin artikkelen i GD-serien Liv Laga. Hun mener dette er forhold som bremser utviklingen i distriktene, at det begrenser tilflyttingen, og gjør det vanskeligere rekruttere arbeidskraft. Dessuten rammer dette kvinner mer enn menn, fordi det først og fremst er kvinner som reduserer yrkesinnsatsen for å få et vanskelige tidsskjema til å gå opp. Dette er vurderinger vi deler.

Mai Bakken har reist denne debatten uavhengig av en konkret enkeltsak, og problematikken belyses ytterligere gjennom den unge paret i Lom som i GD dag forteller hvilke praktiske problemer de vil møte etter hvert som barnet de venter i november vokser til.

Debatten er ikke ny. Først og fremst har den handlet om hvor mange skoledager i uka elever i småskolen skal ha, og om hvor utstrakt tilbudet om SFO skal være. Debatten har vært sterkt preget av deltakere med gode, private nettverk å spille på.

Dernest har dette handlet om økonomi. Utvidede åpningstider i SFO og barnehage blir lett salderingsposter i trange kommunebudsjetter, kanskje aller mest fordi de som har det største behovet for disse tjenestene ikke har vært mange nok, eller ropt høyt nok. Så ser vi likevel at det tas noen små skritt i riktig retning, som da kommunestyret i Ringebu vedtok å etterbevilge penger for å utvide SF-tilbudet denne sommeren.

Les også: - Sommerstengte barnehager er et hindrer likestilling og kommunal utvikling