I forliket om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og KrF, settes det av 100 millioner kroner til bemanningsnormen for barnehagene. Dette er småpenger i et revidert nasjonalbudsjett, men det er likevel den viktigste av de endringene som kommer som følge av at Regjeringen må ha støtte fra KrF for å få revidert nasjonal budsjett.

Den nye bemanningsnormen i barnehagene gjelder fra 1. august. Både kommunene og private barnehageeiere sliter med å finne penger til å finansiere den bemanningsøkningen som kreves. Bemanningsnormen blir trolig en ny nasjonal reform som ikke helt og fullt finansieres av dem som vedtar de kostnadskrevende endringene.

Bemanningsnormen skal sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. Samtidig er denne nye, nasjonale normen et nytt eksempel på hvordan Staten innsnevrer det lokalpolitiske handlingsrommet. Denne innsnevringen forsterkes ved at normen er underfinansiert, fordi den binder opp mer av det kommunene måtte ha av frie midler. Dette er en sikker oppskrift på hvordan svekke interessen for lokalpolitisk arbeid.

100 millioner kroner på årets budsjett kommer godt med, men er neppe nok. I opplegget for kommuneøkonomien i 2018, har Regjeringen lagt inn 426 millioner. For å innfri kravene i normen, må kommunene i tillegg  ta 174 millioner kroner fra andre formål.

Det er interessant når Frps utdanningspolitiske talsperson sier kommuner som går med driftsoverskudd bør bruke pengene til å innfri bemanningskravet i barnehagene. Det samme partiet har tidligere bedt kommunene redusere, eller helst avvikle, eiendomsskatten. Rikspolitikere fra alle leire driver retoriske øvelser der de bruker de samme pengene igjen og igjen. Så også med Frp.