Tryggere turer til topps

Færre må reddes ut av fjellet. Besseggenpatruljen har åpenbart vært et godt bidrag til en slik utvikling.

Færre må reddes ut av fjellet. Besseggenpatruljen har åpenbart vært et godt bidrag til en slik utvikling. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

gd menerSist sommer ble det gjennomført mer enn 20 redningsaksjoner fra Besseggen. Inneværende sesong har alarmen gått bare tre ganger. Svingninger kan skyldes tilfeldigheter. I tilfellet Besseggen handler det også om at det lokalt er lagt ned en betydelig innsats for å hindre at fotturistene kommer i situasjoner der de får behov for redning.

Vi har bak oss noen år med formidabel vekst i turisttrafikken til fjells. Med en slik vekst, følger også svært mange gjester som ikke er forberedt på hva som venter. Noen av dem har knapt anelse om hvilke prøvelser turen de er i ferd med å legge ut på, innebærer. Andre er dårlig utstyrt, og de vet knapt forskjell på fotturer i røft fjellandskap og en spasertur i parken.

Miljødirektoratet bruker 7,5 millioner kroner for å øke sikkerheten og bærekraften langs populære nasjonale turstier. Slik er staten med på å gjøre noen av de populære turistrutene tryggere, blant annet ved at guider ledsager turister.

Selvsagt har fjellvandrerne et selvstendig ansvar for sin egen sikkerhet. Dette er også tydeliggjort i markedsføring av ruter. Visit Norway presenterer de populære turene på måter som sterkt vektlegger sikkerhet, og det reduserte behovet for redningsaksjoner forteller med tydelighet at tiltakene har effekt.

Besseggenpatruljen fikk ikke penger da Miljødirektoratet fordelte sine millioner på Trolltunga, Prekestolen, Kjerag og Gaustatoppen. I stedet har 14 næringslivsaktør forbilledlig gått sammen i et spleiselag for å finansiere ordningen med lokal kjentmann, som informerer, skaper trygghet og på annen måte bidrar til bedre opplevelser. Ordningen er god, og med flere deltakere i spleiselaget kan den helt sikkert bli enda bedre. I Jotunheimen ønsker de fylkeskommunal og kommunal støtte.

Færre redningsaksjoner betyr reduserte kostnader for offentlige instanser. Først og fremst er det staten som sparer penger på dette, ikke fylkeskommunen og kommunen. Derfor hører tiltakene mer naturlig hjemme i statsbudsjettet enn i kommunale og fylkeskommunale budsjetter.

Les også: Her får Eli ei reddande hand

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags