Søndag ble ytterligere seks helikoptre satt inn i brannberedskapen i Sør-Norge. 22 skogbrannhelikoptre var klare til innsats etter at det lørdag var hele 17 helikoptre i arbeid med å slukke et hundretalls skog- og grasbranner.

Med innsatsen i lufta forstår alle at det er en formidabel innsats også på bakken av de lokale brannmannskaper. I tillegg kommer innsatsen fra Sivilforsvaret, fra frivillige og militære mannskaper. Det er mange som har disse mannskapene mye å takke for.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har også vurdert å be om assistanse fra EUs vannbombefly. Situasjonen viser med tydelighet hvordan tilfeldigheter kan stå mellom en brannkatastrofe og kontrollerbare situasjoner.

Det er mange som har mye å takke brannmannskapene for

 

Takket være årvåkenhet fra alle som ferdes i skog og mark blir branntilløp ofte varslet så raskt at branner lar seg slukke raskt. Samtidig vet alle nå at når det først har vært en brann så krever det lang innsats for å hindre at en brann blusser opp igjen.

Med god grunn gjentas alle oppfordringer om å vise aktsomhet. Fra andre land ser vi bildene for hvordan også hus og hjem blir bytte for branner ute av kontroll. Når det daglig har vært om lag et hundretalls innsatser også i Sør-Norge bør alle erkjenne eget ansvar for å vise aktsomhet.

Avlingssvikten i jordbruket og brannfaren i skog og mark er sider av samme sak. Nedbør kan dempe skadene, men langt fra gjenopprette skadene.

For brannfaren er det åpenbart nye erkjennelser for mange hvordan tørr skogsbunn kan være en utfordring i mange dager etter at en brann angivelig er slukket.

Mange har i flere år pekt på hvordan vær og klima er i endring, i retning «villere, våtere og varmere». Vi kan trygt også legge til «tørrere».