Vern og straff langs Lågen

TVISYN: Menneskeskapte naturverdier er åpenbart grunnlag både for vern og for straff. Foto: Innsendt

TVISYN: Menneskeskapte naturverdier er åpenbart grunnlag både for vern og for straff. Foto: Innsendt

DEL

GD MENER
Kjell Erik Brandstadmoens møte med offentlighet, vernemyndigheter og byråkrati er en god illustrasjon på hvorfor mange opplever frustrasjon i forvaltningssaker. Gardbrukeren bor i Ringebu og har arealer nær Lågen. Der skal man passe seg for å stikke spaden i jorda før «makta» har sagt sitt.

Det er etter hvert mange eksempler på hvordan menneskelig aktivitet – kall det gjerne inngrep – utløser spennende og verdifull utvikling i naturen. Inngrep kan utløse etablering av et artsmangfold som ikke var til stede før inngrepet. Resultat: Menneskelig aktivitet resulterer i restriksjoner og tidvis i vern.

Vi ser slik utvikling i skog og utmark. Vi ser det i forvaltning av naturressurser. Vi ser det i tvisynet som gjelder for rovdyrforvaltningen. I sum skaper dette uforutsigbarhet for aktivitet og levekår i deler av distriktene våre.

Partier og myndigheter bør gjerne skaffe seg mer innsikt i gnagsår i distriktene

Det var Brandstadmoens far som etablerte en åpen grøft for noen tiår siden. Inngrepet var i tråd med mange slike inngrep, et forsøk på å skape bedre kår for forvaltning og jordbruksdrift. Noen tiår senere er det andre hensyn å ta til rasjonell drift. Men i mellomtida har tidligere inngrep blitt en miljøkvalitet å ta vare på.

Også på myndighetssida blir denne årelange tvisten omtalt som en fillesak. Det er summen av fillesaker som bør interessere partier som Høyre og Ap. Spørsmålet blir hvor politikken skaper forutsigbare spilleregler mer enn en opplevelse av uforutsigbart overformynderi.

Det er mange mekanismer som påvirker forholdet mellom sentrum og periferi i vårt samfunn. Aps tidligere ordfører i Ringebu, Erik S. Winther, har meget treffende omtalt mye av dette som småstein i skoa. Over tid blir slikt vondt, kanskje med gnagsår. Partier og myndigheter bør gjerne skaffe seg mer innsikt i gnagsår i distriktene.

LES OGSÅ: Her lager Kjell Erik deler av åkeren til våtmark: – Det oppleves som ganske meningsløst

LES OGSÅ: Bonde må rette opp denne grøfta. Det har Olje- og energidepartementet bestemt

LES OGSÅ: Trues med tvangsmulkt på grunn av 20 meter grøft

LES OGSÅ: - Å gjøre matjord til våtmark er en sprø idé

LES OGSÅ: - Vegvesenet må finne en løsning for bonden

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags