Flomrammede kommuner får skryt for krisehåndteringen under flommen som rammet Ottadalen for få dager siden. Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) er raus nok til å plassere Skjåk blant landets beste. Kommunene har lært, både av egne erfaringer og andres.

Skadene på infrastruktur og eiendom er formidable, og det vil trolig ta uker å få full oversikt. Lokalt mobiliseres alle gode krefter for å gjøre en vanskelig tilværelse for de rammede litt lettere. Noen av et lite lokalsamfunns viktigste kvaliteter blir med ett iøynefallende.

Rausheten i beredskapsministerens hilsen til Skjåk, er et viktig klapp på skuldra for en hardt prøvet kommune. Viktig er det også at kommunalminister Monica Mæland i Stortingets spørretime onsdag kvitterte på et spørsmål om Statens engasjement for kommuner i Skjåks situasjon: – Ingen kommuner skal stå i dette alene.

Hva skal velviljen bety, omsatt i praktisk politikk? Foreløpig lite. Kommunene kan søke om såkalte skjønnsmidler for å få hjelp til å dekke kostnader med opprydding. Potten rekker ikke langt nok.

Da Mæland så fikk spørsmål om kommunene må drive flomforebygging på dugnad, var svaret at Staten har en solid satsing på dette. 250 millioner kroner vil Regjeringen bruke neste år.

Det er ubegripelig at en regjering som i mange sammenhenger snakker om samfunnsøkonomisk nytte, ikke finner det nyttig nok å satse mer på flomforebygging.

250 millioner kroner er 10 prosent av det NVE mener det er behov for. Bare i Oppland og Hedmark, er forsikringsutbetalingene etter flom fra 2010 og fram til i dag i ferd med å nærme seg én milliard kroner. Det er i det perspektivet vi må vurdere størrelsen på bevilgningene til flomsikring. I dette perspektivet framstår 250 millioner som alt annet enn «solid satsing». Det er ubegripelig at en regjering som i mange sammenhenger snakker om samfunnsøkonomisk nytte, ikke finner det nyttig nok å satse mer på flomforebygging.