Vi tar livet fra en familie

Abdulvahab Ziay fra Afghanistan fikk avslag på opphold etter 14 år i Norge og Lillehammer. De slo rot og fikk leve et liv. Nå tar vi dette livet fra dem.

Abdulvahab Ziay fra Afghanistan fikk avslag på opphold etter 14 år i Norge og Lillehammer. De slo rot og fikk leve et liv. Nå tar vi dette livet fra dem. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

gd mener

Abdulvahab og Razia Ziay
har vært savnede lillehamringer siden november i fjor. Etter 14 år i trygghet, fikk familiefaren i fjor beskjed fra norske myndigheter om at oppholdet i Norge var over. De fikk frist på seg til 25. november 2016 med å forlate landet. Det ble en lang reise i Europa, før de ble sendt tilbake til Norge.

Nå sitter de på et mottak i Nord-Trøndelag, en togreise på noen timer unna byen hvor familien på flukt fra Afghanistan fikk den tryggheten de trengte for å leve sine liv. De venter på det som blir neste reise. De venter på dagen de blir hentet av politiet og satt på et fly til Afghanistan, hvor norske myndigheter mener det nå er trygt nok

Les også: Afghanske Abdulvahab måtte forlate Norge etter 14 år - nå er han tvangsreturnert til Levanger

Afghanistan er enormt. Det er de færreste av oss gitt å vurdere sikkerhetsrisikoen for mennesker som sendes tilbake, selv om det for mange er ubegripelig at vi sender folk til et land hvor NATO nå ønsker å forsterke sine militære tropper.

– Send dem hjem, lyder parolen fra gruppene som vil gjøre det vanskeligere å få opphold i Norge. Afghanistan er ikke «hjemme» for mennesker som over år har klart å etablere seg i andre land.

Abdulvahab og Razia Ziay har tilhørighet til Lillehammer. Tilhørigheten ble kraftig manifestert da byens befolkning protesterte mot utsendelsen ved å gå i fakkeltog i november. Tilhørigheten er også bekreftet gjennom alle de henvendelser til både GD og andre, fra lillehamringer som har bekymret seg for hvordan livet for familien med to barn har vært etter at de måtte reise.

Les også: Tente faklene for Abdulvahab Ziay

I 2005 mente UDI det var en risiko for at Abdulvahab Ziay ville stå i fare ved retur til Afghanistan. Han fikk begrenset arbeidstillatelse i flere runder. Selv om han aldri fikk permanent opphold, fikk han et liv som gjorde det mulig å slå rot. Ti år gikk det før UDI avslo en søknad om fornyelse.

Mennesker på flukt fikk en mulighet til å leve et liv. Familien venter seg ingen form for underhold av den norske stat. Familiefaren kan få igjen jobben han måtte forlate, forsørge sin familie og leve et liv. Nå tar vi altså dette livet fra dem. Det er ubegripelig, og det er inhumant.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags