Høgskolen i Innlandet (HINN) er mandag i gang med sitt første studieår som sammenslått høgskole i Oppland og Hedmark. Begivenheten markeres ved at også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deltar ved åpningen i Lillehammer.

Statsråden vil sikkert juble for den nye høgskolekonstruksjonen. Sentraliseringen er i tråd med troen på store organisatoriske enheter, og at det nå ligger til rette for økt slagkraft. Til beste for både forskning og undervisning.

Høgskolen i Innlandet skal nå vise at institusjonen lykkes med et type prosjekt der Sykehuset Innlandet for flere år siden havarerte. Ledelse på tvers i faglige divisjoner ble avløst av sterkere fokus på å utvikle sykehusene gjennom stedlig lederskap.

Lakmustesten verken Torbjørn Røe Isaksen eller rektor Kathrine Skretting kan unndra seg, dreier seg om to enkle målbare faktorer: Rekruttering av fagfolk og rekruttering av studenter.

Audun Braastad / NTB scanpix plan bli bedre, slik vi lenge er blitt fortalt vil bli resultatet? Vil jusstudiet og psykologistudiet på Lillehammer – fagtilbud med økende suksess – bli styrket gjennom å bli ledet fra Rena, ikke fra Lillehammer? Vil sykepleierstudiet på Elverum bli styrket gjennom å bli ledet fra Lillehammer, og ikke fra Elverum?

Satsing på økt kompetanse skal bidra til å styrke både nasjonen og innlandsregionen, ikke bare Mjøsområdet. FoU skal bidra til å skape verdier. Når nærhet kastes over bord som kriterium for god rekruttering og godt lederskap, må gevinstene på annet vis bli desto større gjennom den foretatte sentraliseringen. Hvis ikke vil HINN-prosjektet ikke tjene sin hensikt.

Det hviler derfor et stort forventningspress på styret og ledelsen om å være kritisk oppmerksomme. Ingen snakker om en Plan B ved starten på en historisk merkedag. Men et godt lederskap bør avgjort ha realitetsorientering for hva som kan bidra til å svekke planlagte gevinster. Det vil ta seg dårlig ut dersom Høgskolen blir en slags kopi av det Sykehuset Innlandet måtte endre på.