Gå til sidens hovedinnhold

Hovemoens utviklingspotensial

Artikkelen er over 4 år gammel

GD MENER Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Historien har gjentatt seg ofte – i hele landet: Forsvarsanlegg er i endring, arealer og bygningsmasse frigis. Hjørnesteinsbedrifter legges ned, arealer og bygningsmasse frigis. På kort sikt kriser for dem som rammes, men konverteringsprosjekter ser ofte dagens lys. Det blir fornyet, til dels vitalisert drift i mange avviklede anlegg.

Lillehammer har, i likhet med mange andre kommuner, erfart dette omstillingstrykket tidligere. Der pessimisme kan snus til optimisme. Omstillinger gir gjerne bidrag til vitalisering, forutsatt at nye ideer gis rom for utvikling.

To erfarne «utviklere» i Lillehammer, Jan Erik Svensson og Bjørn Nørstegård, har lansert ideer for framtidig etterbruk av Hovedarsenalets fasiliteter i Hovemoen leir. Dette området ligger tett ved Lillehammers drikkevannskilder. Slikt gir restriksjoner for etterbruk av arealer og bygningsmasse.

Deres forslag om å legge til rette for formål som utdannings- og kulturformål, innfrir kravene til bruk av et sårbart område. Høgskolen kan ha stor nytte av nye lokaliteter. Lillehammer har samtidig etablert seg med kompetanse innenfor flere områder som knyttes til filmproduksjon, og byens profil innen idrett er stadig i utvikling.

Endringsarbeid kan være krevende. Det viktige er likevel at ideer blir lansert og at relevante miljøer kommer i inngrep med hverandre. Nok en gang er det hvordan tannhjulene griper i hverandre som kan gi grunnlag for satsinger og suksess.

Hovemoen leir skal bygges ned. Arealene blir attraktive for ulike typer næringsformål. Derfor bør det ligge en optimisme til grunn for at når 50–60 arbeidsplasser skal avvikles, kan det gjenoppstå minst like mange arbeidsplasser knyttet til andre bransjer og plattformer.

Lillehammer har et godt navn innen ulike sjangere for utdanning og kultur. Vi så hvordan ideene om etterbruk ble utviklet etter OL i 1994. Det er ingen grunn til at vi ikke også ved korsvegen fram til 2019 skal være i stand til å gjenta et suksessfylt utviklingsarbeid. I et slikt perspektiv kan Hovemoen bli minst like verdifullt som i dag.