Tolga-saken, historien om hvordan tre brødre feilaktig fikk diagnosen «psykisk utviklingshemmet» og ble satt under vergemål, er i ferd med å sette dype og dystre spor. Regjeringen har satt i gang en kartlegging for å få svar på om kommuner bevisst har drevet feildiagnostisering for å kunne motta større overføringer fra Staten. Kommunalminister Monica Mæland (H) er midt oppe i et intenst arbeid for å finne svar på om en lokal skandale i Østerdalen faktisk handler om mye mer enn Tolga.

Dette arbeidet er viktig. Feilaktig diagnostisering og umyndiggjøring er overgrep mot forsvarsløse enkeltmennesker. Dersom slike handlinger i tillegg er økonomisk motivert, er det også et forsøk på bedrag. Dersom kommunalministeres undersøkelser skulle vise at flere kommuner har drevet triksing for å få økte overføringer, er det alvorlig for tilliten mellom stat og kommuner. Og dersom et tillitsbasert system må erstattes med mer kontroll og tilsyn, betyr det mer byråkrati og ressurser på avveie.

Dette sakskomplekset har med andre ord flere elementer i seg som hver for seg gjør det til en skandale.

Det er et sunnhetstegn at det kommer kraftige reaksjoner

Tolga-saken har utløst både engasjement og sinne. Kommunen har lagt ned sin egen Facebook-side, fordi et folkelig sinne er omsatt til personangrep, hets og trusler. Kommunen vurderer å melde slike tilfeller til politiet.

Historien fra Tolga har utløst det vi må kunne kalle «berettiget harme». Det er et sunnhetstegn at det kommer kraftige reaksjoner etter avsløringer som dette. Så har hver og en et selvstendig ansvar for hvordan vi uttrykker denne harmen, for at reaksjonene ikke rammer verken vilkårlig og urimelig, og for at reaksjonene ikke oppleves som truende.