Kjemp for seterlandskapet

De åpne seterlandskapene,  mer beskrivende benevnt som opplevelseslandskap.

De åpne seterlandskapene, mer beskrivende benevnt som opplevelseslandskap. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

gd mener 

Melkebilen passerer langt flere setrer enn den stopper ved. Langs ruta ligger rester av gamle fjøs, som i løpet av noen tiår uten drift har blitt både takløse og veggløse. Gamle sel har blitt fritidsbolig. Gammelt slåtteland tjener kanskje som beite deler av sommeren, og på utsida av gjerdet har kanskje det gamle utmarksbeitet endt opp som hyttefelt. I løpet av drøyt 100 år har 100.000 aktive setrer blitt til 900.

Den siste bonden som må ha besøk av melkebilen i Gausdal nordfjell, omtaler bortfallet av setring et stort tap, både kulturelt og næringsmessig. I flere setergrender sitter det igjen noen slike, som forsøker å være en slags siste skanse, som tror det de gjør er både riktig og viktig for dyra, og som også mener det er viktig for kvaliteten på det som til slutt havner på matbordet. De vokter noe viktig, de som holder ut langs de gamle melkebilrutene.

For de fleste av oss er minnene om seterlivet minner om idyll og et langsommere liv. Det er først og fremst disse idylliske minnene som får oss til å kjenne på det triste ved avviklingen av aktiv seterbruk, og det kan kanskje være greit å minne om at vårt kollektive minne også er selektivt. Seterlivet var ikke utelukkende idyll, og avviklingen av seterbruken er en naturlig følge av de omstillinger som har preget norsk jordbruk noen tiår.

Selv om det ikke finnes noen veg tilbake, er det likevel grunn til å ta vare på de siste restene av seterkultur. Dette handler om kulturvern, og også om landskapsvern.

Seniorforsker Yngve Rekdal ved Norsk institutt for bioøkonomi skrev i en artikkel i GD nylig om hvordan bjørk, gran og einer overtar de åpne seterlandskapene, som han også mer beskrivende benevner som opplevelseslandskap.

Det er dette hardt høstede landskapet som gjerne trekker nye folk til fjells. Det som var en ressurs for landbruk og matproduksjonen, er nå også en ressurs for både reiseliv og lokal trivsel. Der bonden og dyra alene ikke lenger klarer å holde dette åpne landskapet i hevd, må de nye brukerne, de som søker til opplevelseslandskapet, også involveres og engasjeres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags