Friluftspolitikk uten innhold

Langsua kan bli et nytt eksempel på at nasjonale myndigheter ikke tar det ansvar som følger av å båndlegge enorme arealer gjennom vern.

Langsua kan bli et nytt eksempel på at nasjonale myndigheter ikke tar det ansvar som følger av å båndlegge enorme arealer gjennom vern. Foto:

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

gd menerStyret for Langsua nasjonalpark mangler penger. For 2017 har nasjonalparkstyret fått det de trenger for å bygge en do i Øystre Slidre. Ut over dette er ressursene begrenset til akkurat det de trenger til daglig drift og forvaltning.

I mars 2011 ble landets minste nasjonalpark, Ormtjernkampen, foreslått utvidet. Den nye nasjonalparken og tilstøtende verneområder omfatter sju kommuner. Den dekker et område på hele 1.000 kvadratkilometer, hvorav selve nasjonalparken utgjør drøyt halvparten av arealet.

Her skal vi ta vare på myr og våtmark, gammel fjellbarskog, rik fjellbjørkeskog, rasmark, landskap og setermiljø. Dels snakker vi altså om verneverdier utviklet gjennom tidligere tiders bruk.

Nasjonalparkene skal fortsatt brukes. I en artikkel i GD sist lørdag, redegjør miljøvernsjefen hos Fylkesmannen i Oppland for hvorfor ulike nasjonalparker får ulike ferdselsreguleringer. Langsua er ikke underlagt spesielt strenge ferdselsreguleringer. Dette har vært områder i aktiv bruk i hundrevis av år. Slik skal det være også i fortsettelsen.

Les også: Ferdselsreguleringer og villreinhensyn på Dovrefjell

På dagen fem år etter at forrige regjering foreslo Langsua nasjonalpark opprettet, la sittende Regjeringen fram stortingsmeldingen «Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet». Bedre tilrettelegging for friluftsliv i nasjonalparkene, var ett av flere budskap.

Nasjonalparkstyret for Langsua har flere tiltak undervegs som svarer på det som skal være Regjeringens politikk. Men det følger altså ikke penger med politikken ...

Alle nasjonalparker skal ha utarbeidet besøksstrategier innen 2020. En ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene skal implementeres. Det stikkes med andre ord ei lang og omstendelig byråkratisk løype som nasjonalparkstyrene må igjennom, før det kommer penger til godt planlagte tiltak. Det er synd. Langsua kan bli et nytt eksempel på at nasjonale myndigheter ikke tar det ansvar som følger av å båndlegge enorme arealer gjennom vern.

Les også: Nasjonalpark uten penger

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags