Hvorfor skal ikke pensjonister tåle en minus i pensjonsoppgjøret for fjerde år på rad? Hvorfor skal ikke dagens pensjonister tåle at det butter litt i kjøpekraften når vi vet at kommende generasjoner med pensjonister vil få det enda tøffere?

Jo da, varslene er kjente. I et generasjonsperspektiv er det i dag knapt noen tvil. Framtidige pensjonister vil oppleve tøffere tider enn i dag, lyder eksperters spådommer. Hvorfor da lage støy av at årets pensjonsoppgjør nok en gang gir redusert kjøpekraft?

Svaret er selvsagt enkelt: Regjeringen, anført av H/Frp, bidrar til omfordeling av med stadig økte forskjeller som resultat. Hvorfor skal da nettopp pensjonistene bidra til å legitimere en slik utvikling?

Trygdeoppgjøret angår én million nordmenn, hvorav om lag 800.000 alderspensjonister. Mange av disse har det bekvemt. Mange tåler det lille kuttet som blir konsekvensen av Regjeringens politikk. Mange vil også tåle enda større kutt. Men sakens fokus er et annet.

Regjeringen og opposisjonen er uenige om hva som gir beste løsning over tid. Selv om det var den rødgrønne regjeringen som la grunnlaget for dagens pensjonistoppgjør, så var grunnlaget den gang annerledes. Derfor er det på kort sikt viktig å tenke praktisk for å korrigere ordningen slik at nye kutt ikke blir konsekvensen. Det må lov til å bruke hodet – administrativt og politisk.

Tidene kan endre seg. Men skal det bli tøffere økonomiske tider, er det helt avgjørende at en slik utfordring møtes med en kollektiv forståelse: Alle må bidra. Derfor er Regjeringens pensjonsoppgjør det motsatte av å utvikle samhold og fellesskap i vårt samfunn. Når Regjeringen står for omfordeling i skjev retning, blir det totalt meningsløst å kreve at nettopp pensjonistene skal foran som økonomiske gisler.