Gå til sidens hovedinnhold

En tydelig opposisjon i Stortinget

Artikkelen er over 3 år gammel

GD MENER Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet har brukt angreknappen. «Løftet» fra valgkampen om å øke skattene med inntil 15 milliarder kroner er erstattet med det diplomatiske: «Skatteøkninger så mye som nødvendig, men så lite som mulig.»

I praksis innebærer dette en økning på 4,6 milliarder kroner, og en reversering av Regjeringens skattekutt på 3,7 milliarder. Dette innebærer en økning av skattene på drøyt åtte milliarder sammenliknet med H/Frp-profilen.

Ap plusser i tillegg på med noen milliarder og flytter på ytterligere andre.

Ap i opposisjon inviterer til en rekke alternative satsinger. De er gjenkjennelige fra valgkampen. Ikke minst reformer for pensjon, mindre frafall i videregående skoler, redusert antall unge uføre, satsing på velferdsteknologi, satsinger på bioøkonomi, havnæringer og miljøteknologi.

Her vil åpenbart regjeringspartiene passe seg for å si at de ikke er opptatt av de samme utfordringene. Men i konkret satsinger er det lett å se ulikheter i ambisjoner.

Ulike ambisjoner er det også knyttet til distriktssatsinger og økonomien for kommuner og fylkeskommuner. Ap, som Senterpartiet, får godt fram hvordan Regjeringen fremmer en politikk som svekker inntektsgrunnlaget for en rekke distriktskommuner. Med endringer av e-skatt på verker og bruk som milliardeksempel.

I valgkampen forsøkte Ap å få økt oppmerksomhet på unge voksnes situasjon i skole og arbeidsmarked. Dette ble aldri noen avgjørende sak i debattene, men er en alvorlig utfordring i vårt samfunn.

Opposisjonen bør kunne samle seg om mange av Aps profilsaker. Samtidig som Ap også bør kunne følge andre opposisjonspartier. Jo sterkere samling i opposisjon, jo mer krevende blir det for KrF å skulle binde seg til H/Frp-masta.

Budsjettarbeidet for 2018 vil raskt gi en pekepinn framover mot forberedelsene til lokalvalget i 2019. Partienes primærmarkeringer bør kunne bli gode illustrasjoner for hvordan alle partier vil satse framover i den nye stortingsperioden.

Debatten om skatteøkninger og skattekutt bør bli mer preget av reelle og ulike valg framfor slagord.