Statsminister Erna Solberg vet lite om det tirsdag er siste gang hun overleverer kong Harald en trontale. Solberg har selvsagt håp om at hun skal fortsette som regjeringssjef minst fram til 2021. Kanskje til og med som sjef for en flertallsregjering.

Slik kan det komme til å gå. Likevel vet hun at uroen innad i KrF like gjerne kan bidra til hennes fall. Norsk politikk er inne i en mer uforutsigbar parlamentarisk situasjon enn på lang tid.

Knut Arild Hareide har åpnet for en politisk kamp i Kristelig Folkeparti som få våger å spå utfallet av. Tilsynelatende er det et flertall i partiets tillitsmannssjikt og blant taleføre medlemmer som gjerne vil ta KrF inn i et samarbeid med Fremskrittspartiet.

Valgene vil stå om retning og innhold i vår utvikling av samfunnet

 

Det er dette det handler om, ikke hvorvidt KrF skal velge Erna framfor Jonas. Legitimering av Frps politikk sitter tross alt langt inne selv blant Høyrevennlige KrF-ledere. Valget av et Frp-samarbeid, samtidig som KrF må finne en ny partileder, vil være en historisk milepæl for KrF.

En ny sesjon i Stortinget vil dreie seg om en rekke politiske saker der store deler av KrF gjerne ser mot Ap-Sp-løsninger, framfor H/Frp-løsninger.

Alle partier ser hvordan digitalisering, robotisering, press på velferdsløsninger, trygghet i arbeidslivet er med på å endre vårt samfunn. Valgene vil ikke stå om å endre eller ikke endre vårt samfunn. Valgene vil stå om hva slags retning og innhold som skal legges til grunn for endringene i samfunnet.

På sitt vis vil debatten innad i KrF også bli en pedagogisk innføring for hva slags verdier som bør være retningsgivende for samfunnets utvikling. Dette kan bli en krise for KrF, men samtidig en runde med bevisstgjøring for det politisk interesserte Norge. Kongen inkludert.