gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Statsminister Erna Solberg (H) gir ikke opp håpet om å utvide Regjeringen, og sentrale Venstre-folk gir håpet næring ved å signalisere vilje til å forlate den kursen de gikk til valg på. Onsdag samles partiets stortingsgruppe for å meisle ut et mandat til forhandlingene om mulig borgerlig samarbeid med Høyre, Frp og KrF.
Venstre-toppene vil ikke snakke særlig mye om at partiet etter fire år som støtteparti fikk lavere velgeroppslutning og færre stortingsmandater enn i 2013. I stedet tegner de sitt eget bilde av valgresultatet, og snakker om å ha brutt en barriere ved å klare sperregrensen to valg på rad.
Med et slikt sjølbilde kommer altså også lysten til å sitte sammen med Frp ved Kongens bord. – Tettere og bedre samarbeid gir større gjennomslag, lyder det enkle resonnementet fra en statsminister som ikke har gitt opp verken Venstre eller KrF. Og selvsagt må partiene vurdere på hvilke måter de får størst gjennomslag i politikken.
Mangeårig kommune- og fylkespolitiker Eivind Snorre Brenna fra Vestre Slidre er blant dem som mener det er på tide å revurdere holdningen til å regjere sammen med Frp, slik blant andre nestleder Ola Elvestuen snakker om. Det later til at denne holdningen er utbredt i partiledelsen. Flere snakker om at det er på tide å søke regjeringsmakt.
Venstre driver et sjansespill. Partiledelsen vet at Venstre blir den minste av tre regjeringspartnere, og dermed minst i en regjering som fortsatt ikke har flertall i Stortinget. De vet at regjeringssamarbeid med Frp er konfliktfylt, og ser at planene allerede har utløst trusler om utmeldinger fra flere kanter av landet. Et lite parti kan dermed bli enda mindre. De vet også at partiet klarte sperregrensen ved valget fordi de fikk hjelp fra Høyre-velgere som stemte taktisk for å berge et borgerlig flertall.
Nyvalgt stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag, Jon Gunnes, sier han vil ha vansker med å se sine velgere i øynene om han nå skulle støtte et regjeringsprosjekt med Frp. Hos andre er holdningen åpenbart den at velgerne trenger man ikke se i øynene mellom valg.