Tømmer som industriell kasteball

INDUSTRI: Hver uke går det tømmertog fra Otta og Lillehammer til fabrikkene i Sverige. De bør heller gå til nyetablering industri i vår egen region.

INDUSTRI: Hver uke går det tømmertog fra Otta og Lillehammer til fabrikkene i Sverige. De bør heller gå til nyetablering industri i vår egen region. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

GD MENER

Det nærmer seg tida for budskap med de store ord. Temaene «miljø», «klima», kanskje også «Parisavtalen», vil ved nyttårsskiftet bli omtalt av både statsminister og vår konge. Kloke refleksjoner blir det forhåpentligvis mange av.

Neste års statsbudsjett gir en retning for hvordan det stilles krav til økt innblanding av biodrivstoff fram mot 2020. For å innfri dette kravet må det skaffes til veie biodrivstoff som vi i dag ikke produserer i Norge. Enten må vi sørge for import, eller så må etablere industri i eget land som kan levere råstoffet.

Regjeringen la fram sin skogmelding for noen uker siden. Da kom landbruksminister Jon Georg Dale med paroler om at han gjerne vil bidra til ny industriell satsing basert på norske råvarer. Dessverre var det en ganske tom verktøykasse han brakte til torgs. Det ble hovedsakelig med gamle fraser om at næringslivet selv må se mulighetene.

Behovet for biodrivstoff bør selvsagt løses gjennom norske leveranser. Norge skal innfri internasjonale forpliktelser. Vi har råstoff. Vi har kompetanse. Vi har alle relevante samarbeidsparter på plass. Men vi mangler en aktiv stat.

Det er gjentatt til det kjedsommelige hvordan statlige myndigheter har lagt rammebetingelser for framvekst av en rekke næringer. Dette er næringer som har spilt og spiller en avgjørende rolle i norsk arbeids- og næringsliv. Skipsfart, kraftkrevende industri, olje og gass, marine næringer er noen eksempler på slikt.

Fagbevegelsen regionalt etterlyser satsing på skogindustri for å nå klima- og miljømålet. Skognæringen regionalt gjør det samme. Men regjeringspartiene regionalt viker unna.

Tida må være inne til at fagbevegelse og skognæring regionalt mobiliserer sine egne sentrale miljøer enda mer enn det vi har sett fram til i dag. Så vil det være en forsømmelse om ikke også politiske aktører kommer på banen. Det er gjennom aktive, initierende rammebetingelser, fagbevegelse, næringer og investormiljøer at vi i sum kan få slagkraftige satsinger. Tida krever satsing.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags