Gå til sidens hovedinnhold

En dårlig dag for distriktene

Artikkelen er over 3 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nullvekst i overføring til fylkeskommunene, er i realiteten å stramme kraftig inn. Regjeringen forsvarer manglende vekst i fylkenes økonomi med «demografiske utviklingstrekk». I Oppland vet vi utmerket godt hva dette betyr. Vi får en nedgang i antall elever i videregående skole, og Regjeringen vil ikke bidra med ei eneste ekstra krone for at fylkeskommunen skal opprettholde en kostbar skolestruktur.

Enten må skolestrukturen endres, eller så må det tas penger fra andre viktige områder. Som fra fylkesvegene. Nullvekst er å presse fylkespolitikerne til å gjøre vedtak som først og fremst rammer distriktene.

Heller ikke kommunene har noe å juble for. Det er lagt inn en økning i kommunenes frie inntekter på 2,6 milliarder kroner. I praksis er pengene ute av kommunekassa i det øyeblikk de kommer inn. De går med til å dekke blant annet pensjonsutgifter og tiltak Regjeringen vil satse på.

Vil kommunene ha penger til andre formål, må det kuttes på andre områder eller effektiviseres. Sammenlikninger kommuner imellom, viser at noen driver bedre enn andre. De mest effektive har åpenbart noe å lære bort.

Når kommuner rangeres etter effektivitet, er det liten grunn til å være tilfreds med å være rangert midt på treet. Det er der vi finner de fleste døla-kommunene, mens Lillehammer kommer dårligere ut.

Kommuner flest er produkter av årelang, statlig detaljstyring og regulering

Det største effektiviseringspotensialet for kommunal sektor, ligger likevel trolig i en opprydding i statlig plunder, heft, pålegg og krav. Vi har sympati med Regjeringens effektiviseringskrav, men savner samtidig konstruktive bidrag til å gjøre kommunene bedre. Kommuner flest er først og fremst produkter av årelang, statlig detaljstyring og regulering.