Forrige uke la vi i Arbeiderpartiet fram vårt alternative budsjett. Noen spør hvorfor vi bruker tid og krefter på noe vi vet blir nedstemt i Stortinget. Svaret er at det alternative budsjettet er vårt svar på hvilke prioriteringer Arbeiderpartiet har, om hvilke utgifter vi ville øke og hvordan disse skal finansieres. Det viser også hva vi ikke prioriterer, som skattekutt til de rikeste.

Bakteppet for våre prioriteringer er at forskjellene i Norge øker og at de 10 prosentene med lavest lønn, har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. De som tjener lite har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 prosent siden 2008. Fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare en måned i høyeste lønnsgruppe. I tillegg ser vi nå tendenser til at flere ikke får være med når lønnsveksten skal fordeles.

Samtidig som forskjellene i Norge har blitt Solberg-regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene blir mindre omfordelende. Da øker urettferdigheten. De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg, inkludert budsjettforslaget for 2019, summerer seg til om lag 25 mrd. kroner. De med over 100 millioner kroner i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540 000 kroner. For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 million tilsvarer skattekuttene over samme fireårsperiode 3000 kroner. Samtidig er barnehageprisene økt, og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer hardest de med de laveste inntektene.

Norge er på sitt beste når vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Vi vil bruke over fem milliarder kroner mer enn regjeringen på vår felles velferd, for å gi folk trygghet og like muligheter. Fortsatt står mer enn 100 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Det er dårlig både for den enkelte og for landet.

Derfor ville vi brukt over to milliarder kroner mer enn Solbergregjeringen på å få flere fra trygd til jobb. Vi mener det ikke er riktig å kutte arbeidsmarkedstiltak eller permitteringsregelverket. i stedet for å la alle med barn få 83 kr mer i måneden i barnetrygd, bruker vi pengene på gratis skolemat, gratis tannbehandling for de under 22 år, og 50 % utgiftsdekning for de mellom 22–25 år. I tillegg vil kreftpasienter for støtte til tannbehandling.

Vårt samfunn fungerer best som spleiselag. De som har mest, må bidra mer. Det betyr samtidig et mer omfordelende skattesystem, med mindre inntektsskatt til folk med vanlige inntekter. De ekstra inntektene gir blant annet muligheter for å gi flere behandling ved norske sykehus, ansette flere lærere i barneskolen, gjøre det billigere å pendle ved å senke taket for fradrag fra 22.700 kr til 15.000 og gi enslige minstepensjonister 4000,- kroner mer å rutte med.

Den dagen statsbudsjettet ble lagt fram kom det en rapport fra FNs klimapanel med et alvorlig varsku. Det haster med å kutte utslippene. Det er derfor på høy tid med et alvorlig taktskifte i klimapolitikken. Det trengs tiltak som monner i klimapolitikken., blant annet ved komme i gang med et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOX-fondet. I tillegg bevilger vi mer til Enova for klimavennlig omstilling i industrien.

Så ja, det er viktig å vise at statsbudsjettet kan bety en forskjell – vi har satset på tiltak som betyr noe for vanlige folk.