Arbeidslivskriminalitet: Effektivt samarbeid må styrkes

KONTROLL: Flere offentlige instanser samarbeider for å avsløre arbeidslivskriminalitet.Foto: Scanpix

KONTROLL: Flere offentlige instanser samarbeider for å avsløre arbeidslivskriminalitet.Foto: Scanpix

Av
DEL

debatt 

Hvert år unndras flere titalls milliarder kroner i skatt og avgift, det svindles med trygd og andre ytelser, samtidig som arbeidere har uverdige og til dels farlige arbeidsforhold.

Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten har siden 2015 opprettet sju sentre som har som oppgave å forebygge og avverge at kriminelle opererer i det norsk arbeids- og næringslivet. Dette arbeidet må ha høy prioritet. Det betyr at det må settes inn mer ressurser der trusselen er størst og at ressursene ikke må spres tynt utover.

Vi må videreutvikle a-krimsentrene på en måte som gjør det enda vanskeligere å drive med samfunnsskadelig kriminalitet.

I 2017 gjennomførte vi 85 samordnede aksjoner hvor 2100 virksomheter ble kontrollert. Politiet foretok til sammen 287 bortvisninger etter politiloven og utvisninger etter utlendingsloven. NAV slo ned på 82 feilaktige stønadsforhold, mens Arbeidstilsynet måtte stanse arbeidet i 518 tilfeller og gi tvangsmulkt i 172 tilfeller. Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne gjorde 221 avdekkingskontroller og det ble sikret store summer gjennom arrest og utlegg.

De samarbeidende etatene blir stadig bedre til å utnytte sine samlede ressurser og virkemidler på en effektiv måte, og mer enn tidligere år har innsatsen vært rettet mot nettverk og bakmenn.

Vi ser også at flere saker er av en karakter som gjør at de ikke ville blitt avdekket, hadde det ikke vært for det tette og gode samarbeidet mellom etatene.

Et utviklingstrekk er også at vi i tillegg til kontrollene, satser stadig mer på forebygging. Eksempler på dette er «Tett på» i Trondheim der boligeiere med utbyggings- eller oppussingsplaner blir ringt opp og minnet om viktigheten av å benytte seriøse aktører. Det gjennomføres opplærings- og veiledningstiltak i regi av a-krimsentrene rettet mot næringslivet, og Skatteetaten har inngått avtaler med ti store utbyggere for å samarbeide om å krympe handlingsrommet til de useriøse og kriminelle aktørene innen bygg og anlegg spesielt.

Opplegget for utbyggere som Oslo kommune, Bane Nor og Veidekke, er blant annet at de som ønsker å få kontrakt hos disse utbyggerne, må gi fullmakt til oppdragsgiverne slik at de får innsyn i Skatteetatens data om skatte- og avgiftsmessige forhold og ansettelsesforhold hos underleverandørene.

Kombinasjonen av felles uteaktiviteter og tyngre kontroller med umiddelbare reaksjoner og forebyggende aktiviteter, har gitt målbare resultater. Vi ser at det er en nedadgående trend innen omfanget av skatte- og avgiftsrelatert a-krim. Samtidig som både forbrukerne og næringsdrivende i økende grad er negative til svart arbeid og urettferdige konkurranseforhold.

I fjor ble det etablert to nye sentre, ett i Bodø og ett i Tønsberg. I år er det ikke etablert nye sentre. Det mener vi er fornuftig, siden vi nå er etablert i befolkningstette områder som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Andre områder som Haugalandet, Møre og Romsdal, Tromsø, innlandsfylkene og Østfold har pågående samarbeid, uten a-krimsentre.

Den nye styringsmodellen for sentrene gjør at etatene skal øke innsatsen i hvert enkelt senter. Tiden er derfor moden for at Regjeringen i samarbeid med etatene, ser på en styrking av innsatsen i de regionene der potensialet for ytterligere avdekking og stans av kriminell virksomhet er aller størst.

Vi mener også det blir like viktig å styrke etatenes linjeorganisasjoner, slik at de blir i stand til å bruke tyngre sanksjonsmidler som det ikke er hensiktsmessig at a-krimsentrene bruker. Dersom vi styrker innsatsen ytterligere, vil de kommende årsrapportene vise at risikoen for å bli tatt øker, og handlingsrommet til de kriminelle reduseres. Og sunn, rettferdig konkurranse vil bli det normale også innenfor bransjer som i dag dessverre preges av useriøse tilbydere.

Odd Reidar Humlegård, politidirektør

Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet

Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør

Hans Christian Holte, skattedirektør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags