Hjertesukk fra en kasteløs arbeidsgiver

ADVARER: Som arbeidsgiver føler vi oss som kasteløse, alle er etter oss, skriver Egil Fjeldstad (innfelt), innehaver av Tretten kro og motell.

ADVARER: Som arbeidsgiver føler vi oss som kasteløse, alle er etter oss, skriver Egil Fjeldstad (innfelt), innehaver av Tretten kro og motell. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg

Som arbeidsgiver føler vi oss som kasteløse, alle er etter oss, og skulle vi tjene noen kroner, så er det misunnelse og kritikk for at vi ikke er samfunnsbevisste og deler med de som ikke jobber døgnet rundt slik som oss.

Vi har all verdens tilsyn og ettersyn, alle sitter på ryggen av oss. Alle politikere og de som sitter i alle disse tilsyn og ettersyn burde vært pålagt å drive en liten bedrift, og kanskje gått konkurs og mistet alt de eide, krummet ryggen og startet igjen på nytt, før de kunne fått en slik posisjon eller jobb.

De har ikke den minste forståelse for hva vi tilfører samfunnet, og at samfunnet er fullstendig avhengig av oss. Vi er i deres øyne kasteløse som kan «herjes» med som det passer dem, vi har ingen rettigheter, eller noen vi kan gå til med vår fortvilelse og bekymringer, følger vi ikke det vi blir pålagt, er det straffegebyr, dagmulkter.

Vi har rapporter som hele tiden skal besvares, er ikke disse inne innen fastsatt dato, er det tusenvis i gebyr, får vi besøk av tilsyn fra skattemyndighetene, og en av de ansatte ikke har husket å registrere seg om morgenen, er det nesten to tusen i gebyr, gebyr og mulkter følger oss hele tiden, det er ikke lov å glemme noe når du er kasteløs.

Hadde det ikke vært for oss arbeidsgivere (kasteløse) som arbeider døgnet rundt for å skaffe arbeidsplasser og ta vare på kunder og samfunnet, så hadde alle fortsatt bodd i jordhuler, det offentlige har aldri kunne skape en eneste arbeidsplass uten at de hadde fått midler fra oss.

Det er vi som skaffer inntektene til det offentlige, noe mange glemmer, eller ikke har forstått, det offentlige hadde ikke hatt en eneste krone å bruke, om det ikke hadde vært for oss gründere, og slitere som hele tiden står på for å skape noe.

For å vise litt av det jeg skriver om, vår lille bedrift har en omsetning på vel åtte millioner og genererer rundt tre millioner i skatter og avgifter til det offentlige.

Vi er pålagt en mengde skatter og avgifter, de ansatte har lønn og betaler også skatt og avgift på alt som kjøpes eller fortæres. Hadde det ikke vært bedrifter, så hadde det ikke vært verken arbeidsplasser, skatter og avgifter fra bedrifter og ansatte, det offentlige hadde rett og slett ikke hatt noen inntekter.

Et godt eksempel på misunnelse og uforstand, er private barnehager som «hetses» og skrives mye om, de driver langt bedre og har bedre omdømme enn de offentlige, og er så heldige (uheldige) å tjene penger som de tar ut, kritikken har vært massiv, og spesielt fra politikere og offentlige ansatte. Disse glemmer fullstendig at de fortsatt hadde bodd i jordhuler om det ikke hadde vært for slike som blant annet disse «kasteløse» som driver barnehagene.

Det må snart bli en oppvåkning, og annet syn på oss kasteløse, det offentlige må tørre å være ærlige og virkelig vise samfunnet at de er fullstendig avhengige av oss og det vi som genererer alle inntektene til samfunnet, og at det er disse inntektene som dekker alle utgiftene samfunnet har til NAV, skoler, offentlig helsevesen, veier, etc.

Et hjertesukk fra en presset og overarbeidet

Egil Fjeldstad, Fåvang

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags