Derfor freder vi Aulestad og Bjerkebæk

Aulestad og publikumsbygget på Bjerkebæk er vedtatt fredet.

Aulestad og publikumsbygget på Bjerkebæk er vedtatt fredet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

debatt  

Aulestad og Bjerkebæk blir nå fredet sammen med en rekke andre kulturbygg i Norge.

Aulestad og Bjerkebæk var hjemmene til to av våre største diktere: Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Aulestad fra 1875 til sin død i 1910. Hovedhuset ble vedtaksfredet allerede i 1923, fredningen utvides nå til å gjelde hele eiendommen med ni bygninger. Sigrid Undset flyttet til Bjerkebæk i 1919 og bodde der frem til sin død i 1949, med unntak av krigsårene. Bjerkebæk ble fredet i 1982, nå utvides fredningen med publikumsbygget som ble oppført i 2007.


I godt selskap
Aulestad og Bjerkebæk inngår i en større fredning av kulturbygg, der Riksantikvaren freder 13 statlige anlegg over hele landet. Blant dem er bygg som er av det ypperste innen norsk arkitektur, og som huser ærverdige institusjoner. Vi freder kunstnerboligen Grotten og hjemmet til nasjonalhelten Roald Amundsen. Flere museumsanlegg blir fredet, som Austrått og Nasjonalmuseet for arkitektur. Erkebispegården og NRK står også på fredningslisten.

Hvorfor frede disse byggene nå? Bakgrunnen er at regjeringen i en kongelig resolusjon fra 2006 har slått fast at staten skal gjennomgå alle sine eiendommer og sin historie. De statlige sektorene har ansvar for å lage landsverneplaner, der de kulturhistorisk viktigste objektene velges ut til fredning. De 13 anleggene som fredes nå, er del av Kulturdepartementets landsverneplan.

Utvalgte kulturbygg
Landsverneplanen for Kulturdepartementet inneholder de viktigste kulturminnene innen kultursektoren. Departementet har selv, sammen med blant andre Riksantikvaren, vært med på å velge ut anleggene som skal fredes. Mange av eiendommene er symbolbygg som har vært viktige i oppbygningen av Norge som selvstendig nasjon og som kulturnasjon. Bygningene er nøye utvalgt, både ut fra kvalitet og hvor godt de representerer sin type kulturvirksomhet.

Fredning for ettertiden
Når en bygning fredes, er det fordi den har betydning for hele nasjonen, og fordi den har unike kvaliteter som må sikres en forutsigbar fremtid. Vi legger også vekt på om bygningen har formidlingspotensial og er tilgjengelig for publikum. Og ikke minst: En fredning skal ikke hindre videre bruk. Tvert imot blir bygninger best tatt vare på når de er i bruk. Bjerkebæk og Aulestad er i dag museer. Publikumsbygget på Bjerkebæk av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk er godt tilpasset Sigrid Undsets hjem.

Vi er veldig stolte av disse flotte kulturbyggene som vi nå freder. Vårt håp er at de vil være til glede og nytte for oss i Norge i mange hundre år til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags