Det kan ikke forsvares at de som har størst behov for barnetrygden, nettopp er de som ikke får det

Økt barnetrygd i kombinasjon med avkortninger for de som har barn og mottar økonomisk sosialhjelp vil bety at kommunen får økte inntekter selv om disse pengene egentlig var ment for barna. Og slik kan vi ikke ha det.

Økt barnetrygd i kombinasjon med avkortninger for de som har barn og mottar økonomisk sosialhjelp vil bety at kommunen får økte inntekter selv om disse pengene egentlig var ment for barna. Og slik kan vi ikke ha det.

Av
DEL

leserinnlegg
KrF har nylig fått gjennomslag for en etterlengtet økning i barnetrygden. Dessverre vil denne økningen ikke ha noen betydning for barna som vokser opp i familier med dårlig råd. Ved at kommunene regner barnetrygden som inntekt gjør de avkortinger i ytelsene til familier som mottar økonomisk sosialhjelp.

-Det vil være en hån mot familier som aller mest trenger økningen i barnetrygden, dersom nettopp disse skal få redusert sosialhjelp fra egen kommune, skrev GD nylig på lederplass. Det er jeg helt enig i.

Posisjonen i Lillehammer (Ap, V og SV) valgte i fjor å gå bort ifra denne praksisen og holder nå barnetrygden utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Det betyr at barnefamiliene med dårligst råd i kommunen får inntil 12 000 kr ekstra i året. Det er mye penger for en familie som allerede sliter med å få endene til å møtes og et viktig bidrag for å løfte mange barn fra fattigdom.

Barnetrygd skal være en universell ordning for alle barnefamilier, uavhengig av inntekt. Det kan derfor ikke forsvares at de som har størst behov for barnetrygden, nettopp er de som ikke får det. Kommunene bør i stedet gjøre det de kan for å forebygge fattigdom.

Barnetrygden handler ikke bare om barn og er ikke en trygd. Det er en universell ordning som skal motvirke fattigdom i familier med barn og samtidig utjevne forskjeller. Siden 1996 har barnetrygden blitt skjøvet fra statsbudsjett til statsbudsjett uten at den har økt, før nå. I samme periode har prisveksten i Norge vært over 50 prosent. Det har ført til at barnefamilier med vedvarende lav inntekt har stadig fått mindre kjøpekraft. Dersom kommunene fortsetter å beregne barnetrygden i inntektsgrunnlaget til mottakere av økonomisk sosialhjelp vil nettopp de med dårligst råd i samfunnet få enda dårligere råd.

En kommune kan ha mange inntektskilder. Eiendomsskatt, kommunale avgifter, aksjeutbytte osv. er eksempler på kommunens inntektskilder som kommunen selv kan velge å ha. Avkortinger i økonomisk sosialhjelp er også en inntektskilde for mange kommuner. Økt barnetrygd i kombinasjon med avkortinger for dem som har barn og mottar økonomisk sosialhjelp vil bety at kommunen får økte inntekter selv om disse pengene egentlig var ment for barna. Og slik kan vi ikke ha det.

Mange kommuner jobber i disse dager med budsjettbehandling. Og de har muligheten til gjøre det samme som Lillehammer. De kan velge å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp og på denne måten sørge for at barnetrygden blir hos dem som trenger det aller mest, nemlig barna og spesielt barn i fattige familier. Samtidig må rikspolitikerne jobbe for å øke barnetrygden ytterligere. KrFs gjennomslag er en start, og et skritt i riktig retning, men barnetrygden må økes mer før vi kan være tilfreds.

Mizanur Rahaman

Gruppeleder (SV)

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags