Barnevernet og skolen

Utstøting: Ett problem er at foreldrene til barna som utstøter jenta støtter sine barn, skriver professor Hans Jørgen Wallin Weihe

Utstøting: Ett problem er at foreldrene til barna som utstøter jenta støtter sine barn, skriver professor Hans Jørgen Wallin Weihe

Vi som arbeider med utdanning til barnevernet og til skoleverket har et spesielt ansvar for å være med på å utvikle og å støtte dette samarbeidet.

DEL

debatt 

I en kronikk i GD 11. mars tar direktør Mari Trommald fra Barne, ungdoms og familiedirektoratet opp behovet for bedre samarbeid mellom barnevernet og skolen.

Kronikken finner du her: Kun tre av ti barnevernsbarn gjennomfører videregående

Selv har jeg arbeidet med utdanning av sosialarbeidere til barnevernet. Nå har jeg valgt å bli tilknyttet utdanningen av spesialpedagoger. Grunnen er nettopp det behovet som Trommald påpeker. Det er et stort behov for å tenke langsiktige løsninger vanskeligstilte barn. Den mest verdifulle ressursen noe samfunn har er barn. Vi trenger både for deres og vår egen del at alle får grunnlag til å delta og bidra ut fra sine forutsetninger.

Det er mange barn som til tross for vanskelige oppvekstforhold lykkes. Barnevernet og skolen har mange suksesshistorier, men det kunne være langt flere. De som lykkes godt i livet er gjerne de som har en egen kraft til å klare seg. Vi andre kan støtte opp under utviklingen og legge til rette for en positiv utvikling. Tidlig involvering og godt samarbeid på tvers av faggrenser er til god hjelp.

Det mest avgjørende er å se hvert enkelt barn, dets unike evner og utfordringer. Vi trenger også langsiktighet i den profesjonelle oppfølging det enkelte barn får. Som det nå er har vi for mange profesjonelle revirer, for mange faglige grenser og stengsler og en alt for opphakket oppfølging.

Det å snakke om barn er vi flinke til, men dessverre er vi for lite flinke til å snakke med barn. Norge har et stort offentlig byråkrati og vi bruker mye tid på forsøk på å koordinere tjenester og tilbud. Det er få, om noen land, som er så godt bemannet som oss.

En av utfordringene vi har er å slippe andre inn på våre faglige revirer. Det burde være mer snakk om hvordan vi kan jobbe sammen på tvers av faggrenser med barna enn å diskutere hvordan hver enkelt av oss kan jobbe med barna og koordinere oss med andre som jobber tilsvarende.

Utagerende, asosiale barn er som Trommald påpeker noen ganger fortvilede barn som roper om hjelp. Det kan være det, men det er ingen barn som er tjent med å være utagerende og asosiale. Vi må sette grenser både av hensyn til andre barn og til det barnet som har oppfører seg slik. Dersom det ligger noe bak bør det naturligvis avdekkes. Vi må se om vi kan gjøre noe med de bakenforliggende årsakene. Svært ofte er allikevel utagering og bråkete atferd snakk om manglende voksenkontakt og grensesetting. I vårt overflodssamfunn er det mange foreldre som oppdrar barn til å bli grenseløst selvsentrert med manglende evne til å ta hensyn til andre. Mye utagering og mobbing handler om familiers manglende evne til å sette grenser for sine små prinsesser og prinser.

Svært mange barn har den motsatte reaksjonen. De blir stille og usynlige, de blir mobbet og utstøtt. Foreldre dyrker sine barn og utstyrer dem med det beste. Det skjer i så stor grad at de som har mindre ressurser lett faller utenfor.

Til en viss grad kan vi kompensere for manglende ressurser, men vi kan ikke ha en offentlighet som er med på en materialistisk dyrkende galopp der alle skal ha de nyeste duppeditter og kuleste merkeklær. Skolen må legge til rette for en kultur som representerer et fellesskap som er basert på inkludering og som aktivt tar avstand fra jakten på statussymboler og jakt på de nyeste motetrender.

De usynliggjorte og utstøtte barna plager oss ikke, men vi har et stort ansvar for å se dem og å ta vare på dem. I kronikken viser Trommald til tall fra Oppland. I mitt arbeid får jeg kontakt med skjebnene bak tallene. Det dominerende er barn som ikke sees, og som ikke blir en del av fellesskapet med andre barn. De som henvender seg er fortvilede foreldre og en av grunnene til at de tar kontakt med en akademiker som er fristilt fra byråkratiet, er nettopp at jeg er uavhengig av systemet.

Foreldrene opplever ofte at de som er i systemet først og fremst er lojale mot hverandre. De forsvarer og unnskylder sine kollegaer selv i tilfeller der det åpenbart har vært gjort feil og der man burde ha vært handlet.

En av de videreutdanningene jeg har og har hatt ansvar for handler om spilleproblemer. En av utfordringene med dataspill er feil bruk av tid. Noen barn faller ut av skolen og sosiale aktiviteter fordi tiden brukes opp på dataspill.

Samtidig har dataspill blitt en vanlig aktivitet for svært mange og dataspill kan brukes i undervisning. Et eksempel er i matematikk undervisning. Vår digitale verden har skapt nye utfordringer, muligheter og belastninger. Både skolen og barnevernet må forholde seg til hvor barn er og barns verden.

Til slutt et lite og anonymisert eksempel fra en mor. En samtale jeg hadde samme dag som kronikken «Barnevernsbarn taper». Det handler om en liten pike utenfor fylket, men jeg har hørt tilsvarende eksempler også fra vårt område. Hun blir mobbet på skolen og på skoleveien. De andre vil ikke være sammen med henne, gjør narr av måten hun kler seg på, språket hennes og at hun er flink på skolen. Både barnevern, skolen og helsevesenet er involvert.

Det har vært påtakelig avmagring og stor bekymring for alvorlige helsemessige konsekvenser. Hjemsituasjonen er grei. Foreldrene gir henne mye omsorg og følger henne godt opp. Det er ingen ressurssvak familie, men snarere det stikk motsatte. De har imidlertid begrenset økonomi, og hun er ikke moteriktig kledd.

Barnevern og godt skolearbeid handler om å ta vare på barn. Det dekker barn som har det vanskelig hjemme, men også barn som har det vanskelig i skolemiljøet, på skoleveien og fritiden.

Det statistiske bildet er barn som har det vanskelig hjemme, men det er nok av andre eksempler. Vi må også arbeide med voksemiljøet, med foreldre og holdninger som gir seg utslag i barns oppførsel mot hverandre. Et problem i saken er at foreldrene til barna som utstøter jenta støtter sine barn.

Hans-Jørgen Wallin Weihe,

professor i sosialt arbeid, Høgskolen i Innlandet

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags