Kraftig økning i antall bekymringsmeldinger

MELDPLIKT: Det vil være uheldig dersom det utvikler seg en kultur der meldeplikten i praksis tolkes videre enn loven tilsier, skriver innsenderen.

MELDPLIKT: Det vil være uheldig dersom det utvikler seg en kultur der meldeplikten i praksis tolkes videre enn loven tilsier, skriver innsenderen. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg 

Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, gir i GD 4. november og 27. november en påminnelse om hvilke bestemmelser som regulerer offentlige myndigheters og visse yrkesgruppers opplysningsplikt til barnevernet.

Dessverre ser vi at skolepersonalet av og til mangler elementær kunnskap på dette området. Et illustrerende eksempel er rektoren som i Aftenposten 26. oktober uttaler følgende etter å ha sendt melding til barnevernet på bakgrunn av en elevs ADHD-problematikk:

«Vi så en gutt som var svært utilpass på dette tidspunktet. Skolen klarte ikke å tilpasse godt nok, og vi trengte all mulig hjelp vi kunne få». Ifølge rektor forelå det ikke bekymring for omsorgssvikt, men skolen var så rådvill at de trengte hjelp fra flere instanser, og ønsket å koble inn barnevernet som en støttespiller. «Det er viktig at en bekymringsmelding ikke er synonymt med kritikk av foreldrene, men at man ser barnevernet som en ressurs som kan gi råd», sier rektoren.

Min erfaring er at mange skoleansatte tror det er legitimt å handle i tråd med begrunnelsen denne rektoren gir. Man må være klar over at dersom melding sendes utelukkende med den hensikt at skolen eller foreldrene skal få råd og veiledning, og dette gjøres uten foreldrenes samtykke, er meldingen lovstridig.

Her skiller norsk rett seg fra dansk rett, der meldeplikten også omfatter mindre alvorlige forhold som kan utløse hjelpetiltak framfor inngripende tvangsvedtak. I Norge har både departement og storting ansett at en slik utvidet meldeplikt vil kunne skade barns og foreldres tillit til hjelpeapparatet. Økningen i antall meldinger vil i tillegg gjøre det problematisk for barnevernet å skille ut og prioritere de mer alvorlige sakene.  

Av den grunn vil det være uheldig dersom det utvikler seg en kultur der meldeplikten i praksis tolkes videre enn loven tilsier. Njål Wang Andersen, ekspert på barnevernsproblematikk, har vist til at en utvidet tolkning av meldeplikten vil uthule taushetsplikten og rokke ved legalitetsprinsippet:

I kontakt med offentlige instanser må man kunne forutberegne hvilke typer opplysninger disse instansene har plikt til å videreformidle til barnevernet, derfor må legalitetsprinsippet sette grenser for hvor langt sprang det kan være fra lovens ordlyd til tolkningsresultatet.

Statistikk fra SSB viser at antall meldinger til barnevernet har økt med hele 56 prosent fra 2008 til 2016. Det er verdt å spørre om utviklingen til dels kan skyldes utilstrekkelig kunnskap om vilkårene for meldeplikt blant offentlig ansatte. I mitt tidligere virke som skolesjef har jeg erfart at lærerstudentene lærer minimalt om relevante lover og forskrifter i utdanningen. I tillegg er makt og myndighet lagt ut til den enkelte skole, kommunenivået er følgelig svekket. Dermed blir det gjerne opp til hver enkelt skole å finne ut av lovverket selv, uten et faglig kompetent kommunenivå som kan hjelpe og veilede.

Videre er det kjent at mange skoler sliter med å gi elevene lovpålagt tilpasset opplæring, ofte av mangel på kunnskap, forståelse eller ressurser. Da kan det være fristende å gjøre veien kort til instanser som PPT og barnevern.

Konsekvensen kan i verste fall bli mange unødige meldinger til barnevernet, der foreldrene får skylden for elevens mistilpasning. Dette kan svekke tilliten og samarbeidet som er et grunnleggende og svært viktig prinsipp i forholdet mellom skole og heim – et samarbeid som nettopp er ment å være til barnets beste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags