Bestemorsteorien

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

leserbrev 

En lege fra Øyer spør om et massearrangement for mosjonister, som får vanlige folk til å legge ned utallige treningstimer gjennom hele året, kan ha noe innvirkning på folkehelsa? Han begrunner dette med en artikkel i et legetidsskrift av en kollega som har mistet vettet på Tingstadjordet.

Jeg har selv stått på Tingstaddjordet mang en lørdagsmorgen i mange minus og sett ut over havet av humørløse og innbitte mannfolk. Mange ser ut som om de er på vei til et slag. Så spør noen hva dette har med folkehelse å gjøre?

Teorien jeg har lest meg fram til, er at vi står der fordi vi er manipulert dit av våre bestemødre. Folkehelse har gjennom generasjoner vært et bestemorsanliggende. Nøkkelen til å forstå dette er selvfølgelig at alle som står der og fryser i tynne trikoter er der fordi de er bærere av generasjoners strategier om overlevelse.

Noen strategier har frembrakt suksess, mens andre ikke har det. Den siste kategorien er derfor ikke der. Og det er hele tiden bestemødrene som har drevet det fram. Da hun var yngre så sendte hun oss ut på steppene etter mammutkjøtt, med fare for våre egne liv. Og vi strakte oss litt lenger enn andre for å vinne hennes gunst. Når hun så valgte oss ut og det ble fødte en sønn, så startet jobben mot neste etappe: å bli bestemor.

For å hjelpe avkommet i konkurransen om det beste arveanlegget så holdt det bare at avkommet var litt mer etterspurt enn naboens. Slik lærte bestemødrene oss å konkurrere. Og mens vi står der på Tingstadjordet kan hun selv gå i fjellet med Turistforening og småprate med andre bestemødrene, slik hun har gjort siden den gang vi var jegere og samlere. Slik hun har gjort siden hun gikk der med sine medsøstre og satte ord på ting, og slik fant opp språket. Og mens de grå hårlokkene hennes i dag vaier i fjellvinden så sender hun kanskje en tanke ned til poden nede i bygda, som nå går intervaller på rulleski.

Og for å holde oss til nuet: det er bare skarve 500 generasjoner siden vi kom vandrende ett eller annet sted fra og slo oss ned her på berget. Det er skarve 200 generasjoner siden vi startet opp jordbruket vårt. Det normale var at vi holdt på å sulte i hjel hver vinter. Men kunne du vise så sterk fitness at du også gikk på ski vinterstid, så viste du omgivelsene at fremtiden kanskje ble litt lysere.

Det er etterkommere etter disse som i dag står på Tingstadjordet i grålysningen en lørdagsmorgen i mars, og som bestefaren fra Øyer på paternalistisk vis raljerer med i lørdagens GD i innlegget om birken og folkehelse. Det må kanskje være flere som har mistet vettet?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags