Gå til sidens hovedinnhold

Lar barna i Jemen sulte

Hilde Jorunn Hoven

Lillehammer

Artikkelen er over 2 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge brukte 1,62 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar i 2017. USA-president Donald Trump, brukte hele 3,57 % av amerikanernes BNP på krig, krever at også de andre NATO-medlemmene skal øke forsvarsbudsjettene sine slik at de blir minst like høye som USAs, helst 4 % av BNP. Hvert lands medlemsavgift til NATO beregnes nemlig ut fra landets forsvarsbudsjett og høye forsvarsbudsjetter gir mer penger til NATO.

Og NATO trenger penger:

I 2017 kunne for eksempel NATO-sjef Stoltenberg flytte inn i et flunkende nytt NATO-hovedkvarter i Brussel – et palass, som etter en kostnadssprekk på 1,2 milliarder, kostet 11 milliarder kroner.

Dessuten koster det milliarder å krige og å arrangere øvelser slik som Trident Juncture. Øvelsen er på mange måter en vits, blant annet ved at NATO på grunn av valget ved å legge øvelsen i Norge, så nær Russland, at de undervegs er blitt så livende redde for å framprovosere krigshandlinger fra Russlands side under øvelsen, at de sågar har latt Russland stille med observatører i øvelsen slik at russerne nå får se hvordan NATO øver på krig mot dem.

Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, uttalte i NATO- møtet i Brussel i sommer, at han støtter Trumps krav om at Norge bør bruke mye mer av statsbudsjettet på krig og våpen.

Også statsminister Erna Solberg (H) er enig. Hun lovte derfor Trump i samme møtet at pengebruken skal bevege seg oppover mot 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i neste langtidsplan.

Norge sitt forsvarsbudsjett var på 50,9 milliarder i 2017.

For å nå målet på 2 prosent av BNP på krig, som Erna Solberg har lovt Trump, vil forsvarsbudsjettet måtte økes med hele 12 mrd. i året, til 62,9 milliarder.

For å nå Trumps mål om 4 prosent, vil Norge måtte øke forsvarsbudsjettet med 74,9 milliarder i året, til vanvittige 125 milliarder.

Allerede i budsjettet for 2019, som altså innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 231,2 milliarder, øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 4,1 mrd.

Dette er ille sett i sammenheng med at dersom Erna hadde gitt 1/23 av disse pengene, 177 millioner, til sykehusene, hadde det ikke vært behov for innsparinger i Helse Sør-Øst som medfører rasering av sykehustilbudet i Hedmark og Oppland.

Økningen er videre grotesk sett i sammenheng med at dette skjer samtidig med at barn i Jemen sulter i hjel på grunn av krig. Lidelsene i den pågående katastrofen i Jemen er så grusomme at det er smertefullt bare å lese om dem.

Ifølge VG den 20. januar 2018, er Norge våpeneksportør til landene som kriger i Jemen:

" I desember ble 109 mennesker drept i flyangrep i Jemen. Når Saudi-Arabia bomber det krigsherjede landet, er flere av flyene bevæpnet med missiler delvis laget på Raufoss på Toten."

I 2018 bad FN verden innstendig om å stanse alt våpensalg til Saudi-Arabia i håp om å få stanset lidelsene. Erna Solberg sitter imidlertid ikke passiv og ser på at tusenvis av mennesker sulter i hjel i Jemen på grunn av krig: Hun sitter aktivt og ser på: I september gjorde hun det nemlig klart at regjeringen trosser FNs råd og fortsetter å selge militærutstyr til Saudi-Arabia slik at den verste humanitære katastrofen i vår tid får fortsette.

I 2018 befinner vi oss i en verden hvor barn sulter i hjel. Hvor utvikling av antibiotikaresistens, om man ikke tar grep, vil medføre at vanlige sykdommer igjen blir dødelige. Hvor sykehustilbudet i Oppland kuttes på grunn av pengemangel. Hvor u-hjelp havner i hendene på korrupte statsledere. Hvor global oppvarming truer verdens matforsyning. 

Vi trenger en ny statsminister. En som er villig til å slutte å selge våpen til Saudi-Arabia. En som skjønner at større ulikhet, krig, våpenproduksjon, bygging av motorveger og nye rullebaner ikke er en del av løsningen, men en del av problemet. Vi må ha en statsleder og politikere som er utrustet med en normal samvittighetssans og en normal rettferdighetssans som er en forutsetning for å kunne identifisere og løse de alvorlige problemene kloden, naturen og menneskeheten står overfor.