Ikke fritt fram for alt, Korsæth!

Boliutforming?

Boliutforming? Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Knut Korsæth utfordrer i GD (6/3) meg til å svare pådebattinnlegg i GD (13/2), hvor Pål E. Johnson utfordre Lillehammer kommune med spørsmål om det nå er fritt fram for utforming av nye boliger. Han viser spesielt til et nabovarsel han har fått om et nybygg i to etasjer med flatt tak i Teigvegen. Han kommenter også Svein Hoffs innlegg i GD (20/2).

Jeg har med stor interesse leste innleggene fra disse tre og jeg mener alle tre har rett. Johnsen har rett i at de gamle planene påpeker saltak for eneboliger, Hoff har rett i at god nyskapende arkitektur ikke skapes ved å kopiere fortiden og Korsæth har rett i at hensynet til helheten er viktig. Det er også viktig at bilde som blir brukt i saken ikke er noe bygg som er godkjent, men en illustrasjon som ble brukt i forbindelse med en reguleringsplan for et område i Hammersengvegen

Jeg mener at Utvalget for plan- og samfunnsutvikling, har vært mer opptatt av «strøkets karakter» at husene skal «snakke sammen» og områdets byggeskikk, enn tidligere utvalg har vært. Vi har nærmest stoppet det som populært blir kalt «eplehagefortetting. Grunnen til dette er at utvalget nå som også har ansvar for samfunnsutvikling, er mer opptatt av helhet enn et vanlig planutvalg.

Men dette er veldig vanskelig og de de fleste eneboligfelt i Lillehammer utbygget etter 1970 er ikke bygget med en enhetlig arkitektur, men består av hus med ulik stilart, takform og terrengtilpassing. Dette gjelder også for området rundt Teigvegen som Korsæth tar opp.

Vi har i denne perioden sagt nei til mange forslag til utbygging, uten at det har vært noe mål. Men vi har også sagt ja til mye hvor vi har brukt skjønn, og sammen med arkitekter og administrasjon funnet løsninger vi mener er gode. Korsæth vet også at det meste er delegert til byggesaksavdelingen, som igjen rådspør seg med politisk ledelse om de er   tvil. Denne saken i Teigvegen er ikke behandlet verken hos tjenesteområde byggesak eller politisk, så den vet vi ikke utfallet av.

Korsæth tar opp hvilken reguleringsplan som gjelder for området rundt Teigvegen. Reguleringsplan for Hammerseng-Kringsjå-Øvre Smestad er fremdeles gjeldende, det er derimot blitt gjennomført en rekke reguleringsendringer i området hvor det da er nye bestemmelser.

For Teigvegen gjelder reguleringsplan Smestad – Fagstad nord fra 1977, med følgende bestemmelser

§4:

Bebyggelsesplanen skal også vise takform og takvinkel. I områder med spredt eller konsentrert

småhusbebyggelse skal bygningene ha saltak med 22 graders takvinkel dersom ikke annet bestemmes av bygningsrådet.

Bygningene i de øvrige områder bør ha flatt tak.

Bygningsrådet kan bestemme annen takform og takvinkel under forutsetning av at dette gjøres gjeldende for samtlige hus som hører sammen i en gruppe eller rekke. Garasjer og/eller uthus skal utformes i arkitektonisk sammenheng med den øvrige bebyggelse.

Kommunedelplan for det sentrale byområdet (Byplanen) vedtatt 2006, har bestemmelser for tilpassing av bebyggelsen for frittliggende småhus med følgende bestemmelser:

7.2 BYGNINGSPLASSERING

Ny bebyggelse skal være frittliggende bygninger, som opprettholder karakteren i området.

Dersom byggegrense ikke framgår av ev. reguleringsplan, skal nye hus følge opp

byggeskikken i området mht. avstand fra gate og garasjeplassering.

7.3 BYGGEHØYDER OG TAKFORM

Gesimshøyde skal være maksimum 5,5 m og mønehøyde på maksimum 8,5 m.

Underetasje kan tillates der terrengforholdene ligger til rette for det.

Takform skal normalt følge byggeskikken i området. I indre kvartal kan det, ved fortetting på

tomt som ikke ligger til gate, etter skjønn tillates annen takform.

Dette er de bestemmelsene som skal legges til grunn for byggesøknader i det omtalte området ved Teigvegen.

Der hvor det finnes reguleringsbestemmelser som fastsetter takform og takvinkel gjelder de fortsatt, en annen takform vil eventuelt kreve en dispensasjonsbehandling.

Tilpassing til omkringliggende bebyggelse når det gjelder byggeskikk eller områdets karakter som er et krav i våre kommunale planer, er dette en skjønnsvurdering. Slik arkitektvurdering skal foretas og beskrives av ansvarlig foretak for arkitekturprosjekteringen av bygget. Særlig for eneboligfelt hvor det ikke er en enhetlig arkitektur, og hvor det er foretatt flere endringer over tid, kan det være vanskelig å påpeke en bestemt byggeskikk.

Det generelle svaret for Lillehammer i forhold til takform vil være at eneboliger har saltak og hvor taket ligger i lengderetning som kotene i terrenget. Dette er den typiske byggeskikken i boligområdene, og som flere arealplaner følger opp i sine bestemmelser.

Terje Rønning, Lillehammer, leder Utvalget for Plan og samfunnsutvikling

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags