Gå til sidens hovedinnhold

Cyberforsvaret – en forutsetning for Norges sikkerhet

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I høst, er det for første gang en reell fare for at et norsk valg kan bli påvirket av fremmede makters cyberangrep. Slike angrep har skjedd – også her i Norge. I Ukraina, så vi at hele samfunnsfunksjoner ble satt ut av spill gjennom militære cyberangrep. Cyberangrep blir et stadig viktigere militært virkemiddel når en stat ønsker å påtvinge en annen stat sin vilje. Cyberforsvar blir derfor tilsvarende viktig for å sikre norske interesser og norsk suverenitet.

Som et svar på utviklingen opprettet Stortinget Cyberforsvaret i 2012 – formelt ved at Forsvarets IKT-organisasjon INI på Jørstadmoen skiftet navn til Cyberforsvaret. Cyberforsvaret har to av de mest utfordrende og kompetansekrevende rollene i forsvaret av Norge. Dels skal det fortsatt være en IKT-organisasjon, og bli den sentrale IKT-organisasjonen i forsvarssektoren. Dels har Regjeringen og Stortinget vært tydelig på at Cyberforsvaret skal utvikles til en organisasjon med helhetlige militære cyberkapasiteter, og med ansvar for å forsvare Norge mot statlige cybertrusler. Cyberforsvaret skal operere sikre IKT-systemer som er robuste nok til å fortsette å fungere i krise og krig. Det er en krevende oppgave. I nasjonal krise er samfunnet avhengig av at det tas tidsriktige og informerte beslutninger, og at sektorene samarbeider tett. Samtidig vil IKT-systemene som understøtter informasjonsdeling, beslutninger og samarbeid, være under angrep.

Det er avgjørende at cyberoperasjoner håndteres på en helhetlig måte. Oppgaven må løses i tett samarbeid mellom Etterretningstjenesten som har ansvar for strategisk etterretning, og med Politiet som har ansvar for å forsvare samfunnet mot kriminelle trusler. Cyberoperasjoner må også være en integrert del av en helhetlig militær operasjon.

Utviklingen av Cyberforsvaret i Norge er på linje med utviklingen i NATO og hos våre viktigste allierte. Gjennom NATO Cyber Defence Pledge har Norge forpliktet seg til å bygge opp helhetlige cyberkapasiteter og behandle cyberdomenet som et krigføringsdomene på linje med land, luft og sjø.

IKT-virksomheten i forsvarssektoren har i lang tid vært for fragmentert og geografisk spredt. Dette har medført høye kostnader, lav gjennomføringsevne og funksjonalitet. Høyre har derfor arbeidet for å samle virksomheten i én organisasjon lokalisert på Jørstadmoen. Høyre samlet viktige IKT-kompetansemiljøer på Jørstadmoen i 2004. I langtidsplanen som ble vedtatt i fjor, ble det besluttet å ta steget fullt ut.

Hoveddelen av IKT-virksomheten i hele forsvarssektoren skal samles i Cyberforsvaret. De delene av virksomheten som kan samlokaliseres i et sentralt senter, skal ligge på Jørstadmoen. Dette legger grunnlaget for mer effektiv løsning av sektorens oppgaver og bedre bruk av offentlige midler.

For Innlandet er satsingen på Cyberforsvaret en unik mulighet. Regionen har allerede sterke kompetansemiljøer innenfor IKT-sikkerhet både på Jørstadmoen, NTNU og CCIS, ved høgskolene og i næringslivet. Nå gis det en mulighet til å løfte hele fagmiljøet ytterligere og samtidig øke omfanget.

Det har vært antydet at en samling av dagens IKT-organisasjon vil medføre 600 nye arbeidsplasser på Lillehammer. Samtidig er en av målsettingene med samlingen at oppgavene skal løses med færre ressurser. Økningen på forsvarsansatte i tradisjonelle IKT-roller blir derfor trolig mindre enn 600, men kan fortsatt bli betydelig.

Til gjengjeld åpner det seg nye muligheter: Frigjorte ressurser gir grunnlag for å bygge opp nye cyberkapasiteter. Dette vil bygge videre på regionens nøkkelkompetanse. Videre skal IKT-virksomheten i forsvarssektoren samarbeide enda tettere med sivil IKT-sektor. Dette gir vekstmuligheter for næringslivet. Utfordringen til regionen blir å legge til rette for etableringer og for integrering mellom fagmiljøene i Forsvaret, ved NTNU og CCIS, i næringslivet og ved høgskolene.

Hvis vi utnytter denne muligheten riktig, vil satsingen på IKT og Cyberforsvaret bli blant de viktigste vekstfaktorene i Innlandet i tiden som kommer.

Kari-Anne Jønnes, 2.-kandidat Oppland Høyre