Tøffe tak i kommunene

Det vi ikke kan akseptere, er at folk ikke kan bruke digitale løsninger fordi det ikke er mulig.

Det vi ikke kan akseptere, er at folk ikke kan bruke digitale løsninger fordi det ikke er mulig. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

debatt 

Det første statsbudsjettet etter et stortingsvalg er alltid spennende. Blir valgløftene innfridd? Er det nye tiltak som ikke ble lekket under valget? Og kommer det kutt som ikke var varslet?

Svaret som kommunene fikk, er ikke oppløftende. Innbyggernes forventninger om forbedring av tjenestene innfris ikke. Etter justeringer for endringer i antall og sammensetning av innbyggerne, lønns og prisvekst samt pensjonskostnader skal landets 5.3 millioner innbyggere fordele om lag en milliard kroner. En milliard er mye penger, men de er ikke til fri bruk!

Regjeringen forventer at 700 millioner brukes til forebygging og tidlig innsats blant barn og unge, samt til å få følge opp opptrappingsplanen rus. Da er det igjen 300 millioner. Det er det samme beløpet som dekker høyere egenandel for de brukerne som koster aller mest. I tillegg kommer kutt som følge av endringer på eiendomsskatten for næringer som betyr 800 millioner mindre i kommunekassa. Det betyr at dersom kommunene skal bruke mer penger til for eksempel eldreomsorg, flere lærerstillinger for de eldre elevene eller gjøre en innsats for mer flomsikring, må det effektiviseres ifølge statsbudsjettet.

Det er en viktig oppgave for alle som har ansvar i offentlige sektor. Det har kommunesektoren holdt på med de siste 25 årene. De «lette» effektiviseringstiltakene er for lengst gjennomført. Digitale løsninger kan bidra til at tilbud kan gjøres bedre og for lavere kostnader, men da er det flere forhold som må være på plass:

- Kommunene må ha det utstyret eller programvare som trengs

- De må kunne gi ansatte og brukere opplæring

Ikke noe av dette er gratis, og spørsmålet er da hva kommunene skal effektivisere for å få til effektivisering. Regjeringen forventer at det skal utgjøre 1,6 milliard.

I tillegg, og det er helt avgjørende både for offentlige og privat sektor: Folk må ha tilgang til bredbånd. Det meste av det som brukes for å få til bedre digitale tjenester for innbyggerne er programmer som krever mer kapasitet enn de telenettet kan tilby. Jeg hører ofte om unger som sliter med å få gjort skolearbeidet sitt, fordi de ikke kan logge seg inn på de programmene som brukes i skolen og om foreldre som ikke kan følge med av samme grunn.

Vi har fått mange gode digitale tjenester i det offentlige. Det er bra og for de fleste et godt tilbud. Men det er fortsatt noen som ikke kan bruke digitale løsninger, enten fordi de ikke kan eller har utstyr. For mange skyldes det at internett ikke er tilgjengelig. Vi må respekt for dem som ikke kan nyttegjøre seg digitale løsninger og legge til rette for at de kan få opplysninger på papir i posten. Det at pensjonsslippen ikke sendes ut lenger, er et eksempel på en arrogant holdning hos arbeidsministeren. Det er ikke akseptabelt. Det vi ikke kan akseptere, er at folk ikke kan bruke digitale løsninger fordi det ikke er mulig.

At effektivisering skal sørge for bedre tjenester avhenger av et bredbåndstilbud som gjør det mulig. I Oppland er det mange som ikke har den muligheten. Markedet løser ikke dette, og det offentlige må bidra. I statsbudsjettet var at tilskuddsposten halveres og at fylkeskommunens midler til utviklingstiltak kuttes kraftig. Men forventningen om mer bruk av digitale løsninger og mer effektiviseres er tydelig hos regjeringen.

Skal de som trenger omsorg, enten de er unge eller eldre få ett bedre tilbud, må det effektiviseres. Skal elevene på ungdomsskolen, gis et bedre tilbud og gjennom det bidra til at færre dropper ut fra videregående, må det effektiviseres. Skal kommunen forebygge flom og ras, må det effektiviseres.

Jeg føler med kommunepolitikere som skal ut på effektiviseringsjakt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags