Dovreskolene - også i framtida!

Skole - en politisk vanskelig del av økonomidebatten i Dovre.

Skole - en politisk vanskelig del av økonomidebatten i Dovre. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 


Å stille til valg som ordførerkandidat er tøft, men også svært givende. Det er tøft fordi en må få tida til å strekke til for å markedsføre seg selv og politikken, samtidig som en har full jobb, familie og alt som hører med. Tøft fordi du utsetter også familien for press og ufrivillig oppmerksomhet. Givende fordi jeg får en mulighet til å gi tilbake til kommunen nettopp de ønskene jeg har for bygda mi.

Og da er det ekstra sårt, og rett og slett flaut at ungene våre blir brukt som ledd i en valgkamp! Andre og like så viktige saker vil drukne i meninger om skole.
Jeg personlig mener at Dovre et stort nok til å ha to barneskoler, jeg unner ikke foreldrene på Dombås å sende sine unger på en busstur, vekk fra sitt lokalsamfunn, noe mer enn mine unger. For det er det det hele kulminerer i – prisen på transport!
Både Dombås og Dovre som lokalsamfunn er sterke på hver sin måte, og vi bør heller dyrke disse fordelene til det beste for fellesskapet, heller enn å lete de fram som negative.

Nå er det hele igjen blitt en kamp om økonomi og skoletilbud, Ungene er framtida vår, vi som voksne må være såpass økonomiske ansvarlige at våre feiltrinn ikke går ut over dem som vokser opp i dag. Mindre skoler enn våre eksisterer mange, mange plasser, både nært og fjernt i Norge, uten at de blir utarmet og deres mindre fordeler brukt som et argument for nedleggelse, sammenslåing, eller strukturendring som det så flott heter! For det er nettopp der fokuset nå havner; en kamp mellom skolested, lokalsamfunn, lærere, foreldre, politikere og parti. Og med våre ungers kvalitet og framtid som argument! Så unødvendig i det velferdssamfunnet vi lever i i dag. Som i heimen nytter det ikke å gi seg over når ikke kronene strekker til, da må en se seg om etter andre måter å disponere pengene på eller øke inntekten. For når en ønsker noe sterkt nok, så får enn det til å skje gjennom prioriteringer og langsiktig jobbing. Kan en f.eks. måle innbyggertrivsel i kroner og øre? 

Ingenting pirker mer i følelsene våre enn nettopp ungene våre. Jeg mener at god politikk kommer av å ønske det beste for bygda si, samtidig som en har enn god porsjon med realisme innabords. Derfor vil det alltid være et håp om at vi kan videreføre de 3 skoler vi har med de modeller og den kvalitet som vi ønsker. For regnestykket er så mye mer enn ett enkelt stort tall, det er fraflytting og attraktivitet, det er å selge oss sjøl som en stor og god kommune å bo i. Nettopp på grunn av mangfoldet og alle muligheter vi har i Dovre.
Vi må gjøre oss selv attraktive for at andre skal kunne se oss som det. 
Som kjent hater jeg ordet innsparing, etter mange år som ansatt i kommunen knyter det seg så snart det ordet kommer opp. For hva er vel alle innsparinger godt for- når det nærer oppunder negativitet og onde sirkler med enda mer innsparing?! Da kommer følelsene og da kommer frykten for å miste, vi har valgt å bo i hele Dovre. Og da bør hele kommunen styrkes og brukes, ikke bare enkelt steder.

Jeg er ikke noe tilhenger av luftslott, store lovnader og ord, men akkurat ungene kan ingen sette en pris på. Og jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for ungene våre og deres oppvekst! Å si at vi sparer penger ved dramatiske innsparinger i skole- og oppvekstsektoren blir flotte tall på en side av arket, når kolonna på baksiden lyser rødt pga. alle ringvirkninger, kjøpslåing og i verste fall fraflytting som følger i kjølvannet! Og skaper alt dette samhold og følelse av tilhørighet? Vi er i ferd med å sløse bort noen av de viktigste ressursene vi har i Dovre: barna og fremtiden! 


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags