Smilende griser og andre produksjonsdyr

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Et av Norges største slakterier, Furuseth, har en smilende gris som logo. Vi ser den på hjemmesiden deres, og vi ser den på slaktebilene deres. Har grisene eller de andre produksjonsdyrene noen grunn til å smile? Infosiden «Meatless», gir oss disse godt dokumenterte fakta:

DEL

leserinnlegg 

1,6 millioner gris blir slaktes hvert år, og da har de fleste bare fått leve i 6 måneder. Mellom 20 -30 prosent av alle purkene har liggesår- ofte helt inn til knoklene. De ligger for hardt, har for liten plass- og får for store grisekull som gjør henne altfor tung. Grisekullene blir tatt fra moren etter fire uker, noe som er en stor påkjenning for dem. Grisene har også blitt avlet til å ha altfor lang rygg, som gjør belastningen på beina deres for store. De aller fleste griser lever et liv i betongbinger- de har aldri fått leve et liv i naturlige omgivelser. Aldri rotet i søle, aldri kjent solen varme eller vinden blåse. Kjedsomhet og frustrasjon fører til halebiting hos unggrisene. 30 000 unggriser har avbitte haler når de slaktes. Etter et slikt liv er det siste vi påfører grisen en panikkreaksjon ved at den senkes ned i CO2-gass. Grisene har ingen grunn til å smile.

300 000 kuer, ungdyr og kalver slaktes hvert år. For de fleste kalver starter livene deres med en atskillelse fra moren. Oksekalvene kan vente seg et kort liv- som regel inne i binger før de sendes til slakt. Mange kuer blir melkekuer- og må derfor føde en kalv hvert år for å produsere nok melk. Livet for melkekua ser tøft ut. Etter påkjenningen og smertene gjennom svangerskap og fødsel, blir kalven brått tatt fra henne, og det påfører begge en enorm belastning. 48 prosent av alle melkekuer står fortsatt bundet fast med en elektrisk bøyle over ryggen, noe som fører til stress og redsel. Etter et slikt liv er det siste vi påfører kua en brå død ved at hun drives gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks hvor hun skytes i hodet. Kua har ingen grunn til å smile.

Til enhver tid finnes det 30 000 geiter i melkeproduksjon i Norge og ca. 20 000 geiter slaktes hvert år. Noe som ikke er registrert eller tallfestet noe sted- er den brutale praksisen som geiteprodusentene fører i det stille- nemlig at et ukjent antall killinger blir slått i hjel så fort de er født. De har ingen verdi- det er geitemelka bonden vil ha. Slik som kua og kalvens skjebne- er det også med geita og killingen som får leve opp- den blir tatt fra moren så fort den er født. Geitene holdes som regel innendørs på spaltegulv åtte måneder i året- bukkene derimot holdes bundet fast store deler av livet. Etter et slikt liv er det siste vi påfører geita et strømsjokk, for deretter henge henne opp og tappe henne for blod. Geitene har ingen grunn til å smile.

Svimlende 70,6 millioner kyllingliv slaktes årlig i Norge. Livene deres er triste fra de klekkes til de dør. 30 dager gamle har de oppnådd dobbel vekt av en voksen urhøne. Beina deres og de indre organene klarer ikke å følge med på denne veksten, og de risikerer derfor både lammelse og beinbrudd. Det er trangt i kyllingfjøsene, og det er vanlig med etsende sår etter at kyllingene har lagt i strø med urin og avføring. Etter et slikt liv er det siste vi påfører kyllingen et samlebånd hvor den henges opp ned før den senkes ned i et strømførende vannkar.

Verpehønene har ingen bedre skjebne- og viser det seg å være hanekyllinger blir livet svært kort og brutalt. En dag gamle blir de gasset eller kvernet i hjel. Verpehønene legger ett egg hver dag, noe som ofte fører til egglederbetennelse. De får beinskader og risikerer leversykdom på grunn av manglende bevegelse. Etter et slikt trøstesløst og smertefullt liv, blir hønene gasset i hjel 72 uker gamle- og kastet. Verken høna eller kyllingen har noen grunn til å smile.

Mange av oss forbrukere har fått øynene opp for hva slags lidelser kjøtt- og meieribransjen utsetter dyrene for. Det kan vi takke både sosiale medier og avslørende dokumentarer for. Heldigvis har dyrene organisasjoner som NOAH og Dyrevernalliansen som jobber for å prøve å gi alle dyr et bedre liv. Flere og flere støtter arbeidet deres, og har tro på at kjøtt – og meieribransjen må legge om kursen.

Inntil da har vi ingen grunn til å smile.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags