Eidsiva bedriver i realiteten beinhard business i en gråsone, og kanskje til og med over grensen for hva som er lovlig

Eidsiva Bredbånd og Lyse Energi/altibox

Eidsiva Bredbånd og Lyse Energi/altibox Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Eidsiva bedriver i realiteten beinhard business i en gråsone, og kanskje til og med over grensen for hva som er lovlig

I GD kan vi nå lese at Eidsiva Bredbånd har inngått samarbeid med Lyse og Altibox ved at Get er kastet ut. I utgangspunktet ser dette helt greit ut, men bakteppet gir oss en annen informasjon.
På høsten 2016 kom Lyse og Altibox til Lillehammer og tilbød bredbånd på Eidsivas «enemerker». Det utløste en formidabel aktivitet i Eidsiva med tilbud på bredbånd etter «gjedda biter prinsippet». Priser på bredbånd ble lempet ut fra Eidsiva med prisnivå i alle varianter. Rett og slett useriøs markedsføring for å holde Altibox vekk fra Eidsiva sine definerte satsingsområder.

Denne priskrigen var, fortsatt fram til sommeren 2018, til fordel for oss kunder. Det er også å merke seg at Internett prises vesentlig høyere i Norge enn våre naboland, en ikke unormal praksis. Hvorfor er det alltid slik at kostnadene er høyere i Norge enn våre naboland?

Krigen med Altibox førte til at kommunene måtte gripe inn for samordning med graving og asfaltering da disse aktørene i sin egen iver til markedskontroll i «tur og uorden» grov og asfalterte etter hverandre slik at Lillehammers innbyggere til slutt reagerte og spurte; hva er det som foregår? Kommunen påla deretter tilbyderne å samordne graving og legging av fiber.

Slik ble Lillehammers gater og veier endevendt fra våren 2016 og fram til høsten 2018.

Det ble ikke tatt hensyn til verken miljø, kostnader eller andre konsekvenser i denne galskapen. Det var pengemakt som rådde grunnen og regninga ville uansett til slutt ende hos kundene som beit på den useriøse priskonkurransen som ga lave priser til avtalen var undertegnet og et begrenset tidsrom fremover.

Nå i høst skjedde det noe på «bakrommet» som konkurransemyndigheter og folk flest ikke vet noe om. Når minst to pengesterke aktører sloss om et marked og kundenes penger får det i første omgang positiv effekt for oss kunder. I neste omgang finner disse «kamphanene» ut at deling av markedet er det beste for begge for egen økonomi og markedskontroll.

Nøkkelen til dette er da markedssamarbeid med samordning av prisnivå.

Dette har skjedd tidligere ved fjernvarmekonsesjoner i Oppland der Eidsiva med en advokathorde prøvde å utmanøvrere konsesjonsvinner på Gjøvik, uten å lykkes. Neste trekk var da å kjøpe ut konsesjonsvinneren med pengemakt for å sikre seg fjernvarmemonopol i Hedmark og Oppland. I 2017 skjedde det samme med priskonkurransen på strøm i Hedmark og Oppland med Gudbrandsdalen. Gudbrandsdal Energi og Eidsiva dannet selskapet Innlandskraft as for å eliminere konkurransen på strøm. Nettleien har de allerede monopol på. Deretter spratt prisene til GE opp til Eidsiva nivå og ekstrafortjenestene fosset inn.

Nå i høst har det samme skjedd igjen på fiber for bredbånd. Den som fulgte med i timen fikk indikasjonene allerede i september. Ett sameie jeg var involvert i for skifte av bredbånd-leverandør fikk dagen før avtalen skulle behandles i ekstraordinært årsmøte, beskjed fra Altiboks om at fremsatt tilbud var trukket tilbake. Jeg sa da fra til styret i sameiet at her måtte det ha skjedd noe på «bakrommet» da Eidsiva nå ble enetilbyder på fiber ved at Lyse trakk til budet sitt.

Svaret på hva som skjedde «på bakrommet» fikk vi den 5.12 ved at Eidsiva nå kaster ut Get til fordel for AltiBox. Med andre ord blir fiberabonnenter nå presentert for resultatet av kartellsamarbeidet som Eidsiva og Lyse/Altibox har etablert for å kontrollere markedet i Lillehammer og ellers i Eidsiva Bredbånd sitt nedslagsfelt.

Det nedslående i denne situasjonen er at vår lokale aktør Eidsiva som bruker mange titalls millioner hvert år på omdømmebygging og pengestrøing til «veldedige» formål, i realiteten bedriver beinhard business i en gråsone, og kanskje til og med over grensen for hva som er lovlig. Dette skjer tilsynelatende uten at Eidsivas fylkes- og kommuneeiere løfter en finger. Det er nok å sende over noen avlatsmillioner til slukne offentlige pengekasser hvert år, så er mangel på god eierstyring og tilgivelsene på overtramp et faktum.

Hvor langt skal vi tillate Eidsiva å gå i sin kyniske forretningsdrift, etikk og moral før vi setter foten ned?

Ola E. Skrautvol

Lillehammer, siv. ing.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags