Fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund er ei overpynta brud hvor skavankene er sminka bort og gjemt under kjolen

Av
DEL

Leserbrev
Om jurister, lobbyister, byråkrater og blåruss fikk bygge det norske samfunnet etter krigen, altså ikke Gerhardsen støttet av vanlige folk med varme hjerter og solidaritetsånd utstyrt med normalt magemål eller bondevett, ville det norske samfunnet sett helt annerledes ut.

Det handler om hvilke briller man ser samfunnet med, hva som er politikernes egentlige mål, og hva som er vårt ansvar som forvaltere av penger og naturressurser og hva som bør være "det offentlige Norge" sin rolle.

Nei, vår oppgave som offentlige eiere er ikke omorganiseringer og selskapsdans. Heller ikke kortsiktig profitt og aksjekurser. Naturressursene som vannkrafta er, tilhører det norske folk. Vi politikere har en plikt til å forvalte arvesølvet vårt til beste for nåværende og framtidige generasjoner av nordmenn.

Vi er inne i ei komplisert og omskiftelig tid hvor vi opplever uforutsigbarhet, privatisering, spinn, kortsiktighet og meningsløse og svært kostbare omorganiseringer.

På 70-tallet foreslo Carl I. Hagen og FrP faktisk å selge norsk kontinentalsokkel, altså oljeressursene våre, til utlandet for 10 mrd. Det var mye penger den gangen. De andre partiene trakk likevel på skuldrene og avfeide det som useriøst fordi det ikke var slik man forvaltet fellesskapets ressurser. Det kunne de gjøre fordi de var framsynte og ansvarlige og FrP var et parti uten makt.

I ettertid kan vi prise oss lykkelige for at ikke FrP hadde makta den gangen, men det har de nå. Det er noe å tenke på. De sitter i regjering og har åpenbart ingen skrupler knytta til salg, omorganisering eller privatisering av statlig virksomhet. Det ender ofte dysfunksjonelt, dyrt og dårlig og ender med nedlegginger, kontrollregimer, sentralisering og utflagging.

Et aktuelt eksempel er omorganiseringen av høyskolene. Alle høgskolene i Nord-Trøndelag og Nordland ble fusjonert til et digert Nord Universitet for noen år siden. Det stod ikke i svart på hvitt i saksdokumentene at den egentlige hensikten med fusjoneringa var å skape et politisk fallossymbol og å flytte makta fra politikerne til styrene. Heller ikke at fusjonen var svært kostbar og at den skulle «gevinstrealiseres» gjennom senere nedlegging av studiesteder. Men det stod tydelig mellom linjene! Katta ble sluppet ut av sekken i går, den 24. april 2019 da det ble offisielt at lærerutdanninga i Nesna og sjukepleierutdanninga i Namsos legges ned. Politikerne, som beredde grunnen, toer sine hender og peker på styret.

Rentprodusert vannkraft er kanskje vår viktigste naturressurs. Den bør forvaltes med to hensyn; forsyne husholdningene og industrien med rimelig strøm som et gode og et konkurransefortrinn og å sikre at overskuddsstrømmen «foredles» altså brukes i industri i Norge, og ikke eksporteres som billig råvare til EU.

Vi er ett folk og ett land med felles ressurser og jeg mener man er i alvorlig villfarelse når enkelte forsøker å framstille forvaltning av felles ressurser som en Norsk borgerkrig. Som en alles kamp mot alle hvor det handler om å spise andre eller selv bli spist.

Saken som er framlagt om fusjon mellom Eidsiva og Hafslund er ei overpynta brud hvor skavankene er sminka bort og gjemt under kjolen. Saken er framstilt med slagside, slik slike saker ofte er, fordi formålet med saken er ikke å belyse de virkelige konsekvensene, men å overbevise politikere til å få «ja». En fusjon vil være en irreversibel prosess for å gjøre organisasjonen så uoversiktlig og vanskelig å styre i fortsettelsen at blårussen og styret i neste omgang kan skalte og valte som de vil.

Politikerne må snart begynne å ta erfaring. Oppdage lunta. Lese mellom linjene. Ikke forhaste seg om avgjørelser som er kompliserte og irreversible. Vi tar ikke noen stor sjanse med å si nei, men en stor en med å si ja til fusjon mellom Eidsiva og Hafslund.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags