Hva gir distriktet størst verdi?

Illustrasjonsfoto fra Olstappen i Skåbu.

Illustrasjonsfoto fra Olstappen i Skåbu. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Under overskriften «Mangelfull kunnskap og beslutningsvegring er et uforsvarlig grunnlag å si nei til fusjon på» har Tor Kolden et interessant innlegg i GD om fusjonsplanen mellom Eidsiva og Hafslund E-CO. Kolden viser til styret i Eidsiva og mener synergier og utviklingen i kraftbransjen generelt vil føre til økte verdier for aksjonærene etter fusjon. Mulig er en fusjon det beste for selskapet, men hva sitter kundene og kraftkommuner igjen med? Det er i distriktene verdiene skapes.

Historisk har få bransjer vist større samfunnsansvar enn kraftbransjen. Som eksempel nevnes Opplandskraft, som ble etablert i 1954 i forbindelse med utbyggingen av Øvre Vinstra. I anledningen 50-årsjubileet for selskapet, ble boka «Kraftsamarbeid i 50 år» 1954–2004 utgitt. I boka beskrives bakgrunn for etablering av selskapet. Her står det blant annet at Energiverkene er til for samfunnets skyld. Selskapet skal ikke tjene mest mulig penger, men skaffe brukerne billigst mulig strøm.

Selv om tidene forandrer seg kan det være verdt å ha historien i minne.

Når siste turbin ved Nedre Vinstra kraftverk ble satt i drift i 1958, var anlegget nord Europas største. Etter utbyggingene av Harpefossen, Øvre og Nedre Vinstra kraftverk var det mange sysselsatte med lokal tilhørighet. I kraftstasjonene arbeidet folk på skift og i Vinstra vassdraget var det damvoktere ved ulike damanlegg. Ny teknologi har rasjonalisert bort mange av disse arbeidsplassene. «Technology eats jobs», som det heter. Utviklinga går det ikke an å reversere, men faktum er at når arbeidsplasser forsvinner mister kommunen skatteinntekter og befolkningstallet synker. Noe ikke minst en bygd som Skåbu har fått merke. Mange føler bygda har bidratt mye til storsamfunnet, men fått lite igjen. Slik er det også med flere lokalsamfunn. Energien produseres i distriktene, mens verdiskaping skjer i byene.

Det er helt sikkert gode grunner både for og imot en fusjon. Erfaringen viser ofte at desto større og mer sentraliserte selskapene blir, desto mer perifere blir beslutningstakere i forhold til der verdiene skapes. I likhet med regjeringens politikk øker avstand mellom by og bygd.

Når Kolden savner kunnskapsbaserte argumenter i fusjonsprosessen, er det flere forhold som bør legges på vektskåla enn rene bedriftsøkonomiske prinsipper.

Om oljen engang tar slutt er vasskrafta evigvarende. I årene framover blir verdien og forvaltninga av vasskrafta viktigere enn noen gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags