Mangelfull kunnskap og beslutningsvegring er et uforsvarlig grunnlag å si «nei» til fusjon på

Lillehammer-advokat Tor Kolden mener Hafslund vil finne en annen partner dersom det ikke blir fusjon med Eidsiva. Det mener han betyr risiko for at det meste av produksjonsgrunnlaget på Lillehammer forsvinner.

Lillehammer-advokat Tor Kolden mener Hafslund vil finne en annen partner dersom det ikke blir fusjon med Eidsiva. Det mener han betyr risiko for at det meste av produksjonsgrunnlaget på Lillehammer forsvinner.

Av
DEL

debatt

Det har vært flere innlegg i GD med ulike syn på fusjonsplanen mellom Eidsiva og Hafslund E-CO. Kunnskapsbaserte argumenter mot fusjonen har vært bortimot fraværende.

To sentrale spørsmål bør være førende for om en skal si «ja» eller «nei» til fusjon: Hvordan sikres verdiene aksjene i Eidsiva representerer best for eierne?

En fusjon innebærer at dagens eiere får en mindre eierandel i et selskap med større verdier. En redusert prosentvis andel aksjer betyr derfor ikke at aksjonærene blir sittende med lavere aksjonærverdier etter en fusjon.

Spørsmålet må videre besvares ut fra hva en anser som en sannsynlig utvikling i kraftmarkedet.

Styret i Eidsiva mener synergier og utviklingen i kraftbransjen generelt vil føre til økte verdier for dagens aksjonærer i Eidsiva etter fusjon. Eidsivas egen fagkunnskap om utviklingen i kraftmarkedet er det liten grunn til å tvile på. I alle fall ikke på grunnlag av det andre har argumentert med i debatten.

Styrets oppgave er i sikre aksjonærverdiene. Styreleder i Eidsiva, Pål Egil Rønn, er også styreleder i AF-Gruppen ASA og tidligere adm.dir. i samme selskap i en årrekke. I et oppslag uka før påske i Nettavisen, var overskriften at AF-Gruppen over år har gitt fantomavkastning til eierne.

Det politisk valgte styret i Eidsiva består i all hovedsak av personer med framtredende posisjoner i næringslivet. Er det noen grunn til å tro at Rønn og styret vil ødelegge aksjonærverdiene? Skeptikerne bør i tilfelle redegjøre for hvilke uriktige strategiske vurderinger styret har gjort.

Det andre spørsmålet er om de lokale arbeidsplassene sikres ved en fusjon. Eidsiva Vannkraft AS styrer en årsproduksjon på 7,4 Twh. Av dette er 1,3 Twh egen heleid produksjon, resterende eies av selskaper Eidsiva har minoritetseierskap i. Hafslund kontrollerer pr. i dag størstedelen av grunnlaget for produksjonsvirksomheten på Lillehammer. Det strategiske spørsmålet eierne i Eidsiva må stille seg, er om Haslunds produksjon forsvinner uten en fusjon. Sier Eidsiva «nei» til fusjon nå, vil Hafslund fusjonere med en annen aktør. Risikoen for at størstedelen av produksjonsgrunnlaget på Lillehammer da forsvinner er åpenbar.

GD skriver 16. april at fusjonen vil innebære at «det etableres et nytt partnerskap med forretningsadresse Oslo». Det er unyansert. Av saksdokumentene går det fram at Eidsivas hovedkontor etter fusjonen fortsatt skal ligge på Hamar. Produksjonsselskapet, som det fusjonerte Eidsiva vil eie 42,8 % av etter fusjonen, vil bli lokalisert i Oslo. Aksjonæravtalen som inngås ved en fusjon sikrer imidlertid fortsatt grunnlag for, og lokalisering av arbeidsplassene på Lillehammer.

GD skriver at «Milliardverdiene gjør dette til den kanskje viktigste saken fylkespolitikerne og kommunepolitikere behandler i denne valgperioden. Det bærer verken den politiske debatten eller mediedekningen preg av. Politikerne får svare for seg. Mangelfull mediedekningen må GD erkjenne ansvar for selv. GD har som Opplands største avis en framtredende rolle lokalt. Det må forventes at GD både prioriterer, har kompetanse til å sette seg inn i og formidler saken.

GD skriver videre at «Oppland gir fra seg enda mer av styring og kontroll med kraftressursene i regionen». Hoveddelen av eierskapet (66 %) i Eidsiva er dermed på Hedmark og ikke Oppland sine hender i dag.

Noen har hevdet at det er et problem at «energi- og kraftbransjen i hovedsak eies av svake og strategiløse eiere. Det er i tilfelle ikke bra. Men er løsningen at offentlige eierne selger seg helt ut til private? For øvrig er et hovedmål med fusjonen for eierne av Hafslund å sikre offentlig eierskap av kraftressursene.

I Halvor Torgersruds artikkel i GD gis uttrykk for at det tidligere er gjort dårlige politiske beslutninger rundet eierskap av kraftressursene. Det er uansett ikke et argument for hva som er riktig for fremtiden.

Det kan synes enklest og tryggest å sitte på sidelinja å si «nei, dette vil vi ikke». Det er i så fall også et avgjørende og viktig strategisk veivalg for Eidsiva. Et slikt standpunkt må uansett begrunnes ut fra hvor Eidsiva står i dag og hvordan kraftbransjen vil utvikle seg framover. Manglende evne, kunnskap og forståelse er et uforsvarlig argument for å gå imot anbefalingen til de som eierne har valgt til å sette seg inn i saken og utrede den. Et «nei» bør i så fall forankres i kunnskapsbaserte synspunkter og argumenter.

Les også: Eidsiva Vannkraft til Oslo? Oppland og Lillehammer kan ikke lenger stå med lua i handa og se på at dette skjer

Les også Et sterkere Eidsiva: Framover vil Innlandet gjennom en sammenslåing med Hafslund E-CO trolig kunne sikres landets laveste nettleie

Les også: Eidsiva + Hafslund = Bra

Les også: Enda mer av verdiskapingen i Oppland skal inntektsføres på adresser utenfor regionen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags