Antallet eldre i Norge øker kraftig, og Oppland ligger foran resten av landet i utviklingen. Det betyr at kommunene må finne nye måter å jobbe på.

I dag er 12 prosent av innbyggerne i Norge over 70 år. I 2060 vil 20 prosent være det. Det utfordrer velferdsstaten og omsorgstjenestene. I Oppland er andelen innbyggere over 70 år allerede oppe i 14 prosent.

Bruk av tjenester som hjemmesykepleie og hjemmehjelp øker med alderen. I alderen 80–89 år er det mer enn 50 prosent som mottar slike tjenester, i aldersgruppen 90 år og eldre over 90 prosent.

I framtida vil mange eldre klare seg selv lengre. Teknologiske hjelpemidler blir mer avanserte og enklere å bruke. Vi bor mer sentralt, og boliger kan tilrettelegges bedre. Samtidig viser forskning at behovet for helse- og omsorgstjenester ikke blir mindre selv om vi blir eldre. Med et lengre liv har vi flere friske leveår, men også flere år med sykdom. Selv med god forebygging, tilrettelegging og teknologiske hjelpemidler, vil mange eldre trenge hjelp i hverdagen.

Helsedirektoratet antar at små kommuner vil møte andre utfordringer enn de store. Det ventes at flyttingen fra små kommuner vil øke, og det er de unge som flytter. De eldre blir boende. Små kommuner kan dermed komme i en situasjon der andelen eldre øker, samtidig som det blir mer krevende å rekruttere arbeidskraft.

Kommunene har fått flere oppgaver som spesialisthelsetjenesten tidligere utførte. Det er samtidig blitt vanligere at de som bruker helse- og omsorgstjenester bor hjemme, selv med et mer sammensatt og komplekst sykdomsbilde. Helsetjenester i hjemmet er aktuelt også for dem som er yngre enn 67 år – og flere i denne aldersgruppen mottar tjenester nå enn før. Kapasiteten og kompetansen i kommunene må derfor styrkes på flere områder.

Et godt samarbeid mellom hjemmebaserte tjenester og fastlegen er viktig for at brukerne skal føle seg trygge. For å finne gode ordninger som kan styrke dette samarbeidet, er flere kommuner nå med i et prøveprosjekt i regi av Helsedirektoratet. Forhåpentligvis vil dette gi lærdom som kan styrke kvaliteten i tjenestene og bidra til at pasienten får et helhetlig tilbud.

Primærhelsemeldingen sier at måten vi leverer omsorgstjenester på i dag, ikke nødvendigvis blir morgendagens praksis. Vi må ha kunnskap om hva som er effektiv behandling, forebygging, behandling, rehabilitering – slik at kommunene kan planlegge, dimensjonere, evaluere og korrigere tjenestene på en god måte. Forskning og utvikling i den kommunale helse- og omsorgssektoren blir enda viktigere framover. Det er via disse tjenestene og arbeid på tvers av sektorer for å fremme og beskytte helse, at vi må løse mange av utfordringene.

Forebyggende arbeid, frivillighet, dagaktivitetstilbud, tilpassede boliger, ny teknologi og tilrettelegging som gir aldersvennlige samfunn, er viktige grep for å hjelpe eldre personer til å leve verdige og selvstendige liv. Mange kommuner i Oppland har nå gode dagaktivitetstilbud. Samtidig kan kommunene bli enda flinkere til å ta i bruk velferdsteknologi, som for eksempel lokaliseringsteknologi til personer med demens i en tidlig fase av sykdommen og digitalt tilsyn, både innen hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg.

Fornyelse av de kommunale tjenestene vil være viktig for å gi et helsetilbud av god kvalitet. Fylkesmannen vil være en aktiv pådriver og medspiller i dette arbeidet, blant annet ved tildeling av tilskuddsmidler. Vår innsats skal rettes mot de kommunene med de største utfordringene. Eldre og andre skal ha et godt og likeverdig omsorgstilbud – uavhengig av hvor de bor.