En alternativ framtid for Eidsiva

VIL KJØPE: Konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, var tidligere styreleder i Eidsiva Energi. Nå er hun styreleder i Hafslund som ønsker å kjøpe Eidsiva. Innsenderen stiller spørsmål til forhandlingene om fusjonen mellom de to energiselskapene.

VIL KJØPE: Konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, var tidligere styreleder i Eidsiva Energi. Nå er hun styreleder i Hafslund som ønsker å kjøpe Eidsiva. Innsenderen stiller spørsmål til forhandlingene om fusjonen mellom de to energiselskapene. Foto:

Av
DEL

DEBATT
I disse dager leses og diskuteres saksframlegget om den planlagte fusjonen mellom Eidsiva Energi AS og Hafslund E-CO AS i eierkommunene. Det var byrådsleder Raymond Johansen som kom på frierferd til innlandet ettersom Oslo kommune eier Hafslund, men han var vel egentlig på oppdrag fra styreleder Alexandra Bech Gjørv.

Hun vil kjøpe selskapet hun hastig avsluttet sin styrelederperiode i med begrunnelse om at tiden ikke strakk til. Men styreleder i Hafslund fikk hun til, og dette forholdet i seg selv er oppsiktsvekkende for det gir kjøper unik kunnskap om selskapet det skal kjøpe og dermed asymmetriske forhandlinger.

Kommunestyrerepresentantene sliter seg nå igjennom en stor bunke underlagsmateriale, en nærmest umulig oppgave for de fleste av oss. Vi skal ta stilling til et forslag som har fått ytterligere kraft bak seg, for å bruke det uttrykket, i og med at det nedsatte eierutvalget har fremmet sin støtte.

Eierutvalget består av en liten samling av ordførere fra eierkommunene. Fra før har Hamar-ordfører Einar Busterud omfavnet fusjonen fordi han får et hovedkontor plassert i byen sin. De store tuter med de store.

Ulempene ved fusjonen, dvs. oppkjøpet, eller spørsmålet om hva vi egentlig gir fra oss, er betydelig underkommunisert. I korte trekk kan det spissformuleres med at kontrollen med vannkrafta vår forsvinner ut av det geografiske området der den skapes. Det kan vanskelig bejubles, men det krever mer enn to linjer på å godtgjøre et slikt standpunkt, så det kommer i et annet innlegg.

Her vil jeg kort legge fram noen momenter for hva som må skje med Eidsiva hvis fusjonen avvises. Konsernet må drives videre, men ikke som i dag, og mange er bekymret over at det ikke finnes noe reelt alternativ til fusjon for det gjeldstyngede selskapet.

Det finnes ingen kvikkfiks, men likevel mener jeg at det er mulig å tenke seg at Eidsiva drives videre som eget konsern.

Følgende momenter vil da gjelde:

– det må etableres en ny strategi for Eidsiva

– hovedstrategien må være konsentrasjon om kraftproduksjon og linjenett

– det må ryddes opp i gjelda slik at nødvendige investeringer finansieres uten låneopptak, dette betinger salg av selskaper i konsernet

– hovedoppgaven må være leveringssikkerhet i konsesjonsområdet

– arbeidsgiverpolitikken må være faste ansettelser uten behov for innleie fra underleverandører eller bemanningsbyråer

– Eidsiva må realitetsorienteres ift. ambisjoner utover kjerneoppgavene

– det søkes etablert et likeverdig samarbeid om innovasjon og industriell utvikling med de 9 andre kraftselskapene i innlandet som har valgt å stå «alene».

En forutsetning for en ny strategi synes å være at det velges et helt nytt styre og en ny konsernledelse som forplikter seg ift. disse målene.

En slik snuoperasjon har vært gjort før, jeg viser til eksemplet Troms Kraft.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags