Senterpartiet, igjen - en replikk

Av
DEL

Leserinnlegg
Jo, da, Gunnar Tore Larsen, jeg har da hørt om overnasjonalt samarbeide. Og jeg aner at det som det særlig siktes til, og anklages for, er skepsis til EU. Jeg forstår også at gjeldstyngede nasjoner selv har rodd seg ut i uføret. Men når de ikke lengre føler lojalitet til pakten, er det fordi EU nå er en del av problemet og ikke løsningen.

Ja, EU er i makt og størrelse en faktor som kunne påvirke og rette opp ubalanse og urettferdighet i internasjonal økonom. Men det er deres nåværende politikk, sammen med bindingen til euro, som hindrer de gjeldstyngede landene i å komme seg på fote igjen.

EU-kommisjonen ser ikke annen veg å gå enn markedsstyring. Det gjør i enda større grad de andre to overnasjonale institusjonene, Det internasjonale Pengefondet og Verdensbanken. Deres løsning er å privatisere og selge ut fellesgodene.

Lån yter de så vidt långiverne kan få rentene sine betalt. Således ser vi at de land som er rammet, får økende gjeld, nedadgående spiral for lønn og velferd, og lite armslag for å få næringslivet i gang igjen.

Og det er ikke bare gjeldsnasjonene langs Middelhavet som sliter. Nå bryter selv Tyskland regler for begrensning av underskudd versus nasjonalprodukt, og opplever nå å ha «arbeitende Arme», folk som ikke får endene til å møtes til tross for at de er i fullt arbeide.

Nasjonalisme var man av god grunn i skeptisk til etter verdenskrigen. Men de ulykksalige Balkan-krigene på 1990-tallet fikk oss til å forstå at nasjon og etnisitet likevel er dype beveggrunner for folk. Det er når landet blir vanstyrt og folk blir harme, at disse følelsene gir negative eller ødeleggende utslag.

Følelse av tilhørighet, gjerne nasjonal, vil ellers kunne gi glede, stolthet og trygget. Det er ikke bare Senterpartilederen som mener det.

Svein Tvete, Lillehammer, Sp-medlem

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags