Skal du bli fastlege når du blir stor?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

debatt
Jeg har vært fastlege siden 2001, og stortrives med det. Jeg tror det må være den beste legejobben. Å få følge pasientene gjennom små og store helse- og livsproblemer, barn, voksne og eldre. Bli kjent med mennesker med mange forskjellige bakgrunner, som trenger fastlegen sin i varierende grad, men som vet at hun er der når det trengs. Jeg håper å kunne fortsette med det i mange år til.

Jeg har, som mange andre fastleger, opplevd økende arbeidsbelastning i perioden jeg har vært fastlege, særlig de siste åra. Jeg hadde i flere år 1000 personer på lista, og jeg hadde helt fri én dag i uka. Det ble stadig vanskeligere å holde på fridagen min. For noen år siden reduserte jeg til 950, og nå nylig til 900. I tillegg har jeg det siste året hatt en vikar den dagen jeg tidligere hadde fri. Jeg jobber ikke mindre av den grunn, men er stort sett ferdig på jobb mellom kl. 16 og 17 en gang, og lever godt med det. Men ifølge det offisielle normtallet burde jeg hatt 600 pasienter til.

Dette er ingen lønnskamp, det er en kamp for levelige arbeidsforhold, med tid til pasientene, men også til familie og fritid. Merk at når fastlegene i snitt jobber 55 timer i uka, kommer legevakt i tillegg. Som spesialist, med godt innarbeida praksis over mange år, lav vaktbelastning, med nedbetalt studielån og praksislån og ingen barn i barnehage eller SFO, lever jeg bra. Men kan jeg anbefale unge kolleger å begynne som fastlege i dagens situasjon?

Det sies fra myndighetene at de ikke kan redusere listetaket nå, fordi de er redd det skal bli for få fastleger. Hallo? Hører dere ikke hva vi sier? Halvparten av fastlegene er usikre på om de er i jobben om fem år. Da er det handling NÅ som kan føre til at de blir, ikke en evaluering som er ferdige om to år. Dagens fastleger må få tilbake troa på at fastlegeordningen også i framtida vil være et godt sted å jobbe, så de med hånda på hjertet kan anbefale unge leger å bli fastleger.

På legesenteret vårt har vi i over femten år tatt imot legestudenter fra Oslo. Vår og høst har to til fire unge og ivrige studenter vært hos oss i seks uker hver. I løpet av disse åra har vi nok hatt bortimot 100 kommende leger hos oss.

Jeg vet selv hvor viktig en slik praksisperiode kan være: Da jeg helt mot slutten av studiet var utplassert i allmennpraksis på Løten, hadde jeg allerede avskrevet mange av de andre kliniske fagene, jeg skulle ikke bli øyelege, ikke kirurg, ikke hudlege. Så hadde jeg fire flotte, inspirerende uker på kommunelegekontoret i Løten høsten 1995, og var ikke i tvil: Det var allmennlege jeg skulle bli.

Svært mange av studentene hos oss sier at de kunne tenke seg å bli allmennleger, og at lysten til det har økt i løpet av praksisen. De er kunnskapsrike, lærevillige og entusiastiske. De er ofte overraska og rørt over tilliten de blir vist av pasientene. Og de legger merke til at vi kjenner mange av pasientene svært godt, og de skjønner at det er av betydning for hjelpen vi kan gi. Det er ikke vanskelig å formidle gleden ved fastlegejobben, møtene med mennesker, opplevelsen av å kunne være til hjelp, de faglige problemstillingene vi skal finne ut av. Men det er ikke til å unngå at de også får med seg min og kollegenes frustrasjon over dagens situasjon, som er grundig beskrevet i mange leserinnlegg fra kolleger de siste ukene og månedene.

I september kommer det nok en gang en antakelig forventningsfull legestudent til oss. Hva vil hun sitte igjen med etter endt praksis? At å være fastlege er en spennende og meningsfull jobb? Antakelig. At det er en aktuell jobb for henne når hun om to og et halvt år er ferdig med turnus og skal velge spesialitet videre? Kanskje ikke.

Velkommen i praksis, kjære legestudent! Vi skal gjøre vårt for at du skal trives og se hvilken fin legejobb vi har. Så håper vi Bent Høie ser det som legeforeningen og mange opposisjonspolitikere har sett, at noe må gjøres NÅ, og det mangler ikke på konstruktive forslag. Da kan vi kanskje ønske deg velkommen som fastlegekollega om noen år.

Tori Seierstad

Fastlege, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags