Venn barna på fisk etter naturmetoden i sommer

FISKEGLEDE: Fiskerglede inspirerer til å spise fisk. "Jeg har spist opp fisken min, Bestemor”, sto det i SMSen den stolte fiskeren Emil sendte sin bestemor etter fisketuren.

FISKEGLEDE: Fiskerglede inspirerer til å spise fisk. "Jeg har spist opp fisken min, Bestemor”, sto det i SMSen den stolte fiskeren Emil sendte sin bestemor etter fisketuren. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserinnlegg
I vinter fikk vi høre i nasjonale medier, at nordmenn dropper fisken i kostholdet. Forbruket av sjømat har falt med hele 15 prosent fra i fjor, meldte eksperter. Vi fikk til og med høre skremsel om sviktende fertilitet hos kvinner, hvis de spiste for lite fisk.

Det er et tankekors at folket i Norge – som er verdens nest største sjømateksportør etter Kina – selv spiser mindre fisk år for år. Vi spiser helst kjøtt. Fisk er fisk og kjøtt er mat, sier noen.

Arnt Orskaug

medlem av Lillehammer sportsfiskerforening

Pizza, pasta, lasagne, nudler og taco er blitt hva vi spiser både til hverdag og fest. Pasta, kjøttdeig med en saus og en pose ferdigsalat er enkel og billig middag – eller ferdigpizza. Fisk er ofte for dyrt, synes mange.

Det er heller ikke noe å si på, at mange småbarnsforeldre tar enkle middagsløsninger i en travel jobbhverdag. Dessuten er det slik, at en må servere noe en vet ungene spiser.

Det er slett ikke sikkert ungene vil ete fisk – kanskje ikke foreldrene heller. Det er ikke bare fiskebeina som er en utfordringen, men også smaken og konsistensen. Fisk er ikke så holdbar i fersk tilstand slik som kjøtt. Selv ikke i frossen tilstand.

Det er noe biokjemisk med fisk som skiller det fra kjøtt. Hvis ikke barn tidlig vendes på fiskesmaken, så blir de ofte aldri fiskespisere.

I flere tiår har barna gått rett fra puppen – via grøt – og over på de små glassene med ferdigmiddag.

Forleden dag kikket jeg i to ulike kjedebutikker på hva som var på disse små glassene. Det var nettopp pasta og kjøtt i ulike varianter. En må tidlig krøkes som god pasta og kjøttspiser skal bli, tenkte jeg.

Jeg måtte lete lenge før jeg i en av butikkene fant 2–3 glass med henholdsvis fiskegrateng og laks. Men når sant skal sies, så er det de foreldre som selv lager middagsmaten til sine aller minste. Spørsmålet er om de vender sine barn på smaken av fisk?

Det fins en metode å vende litt eldre barn på smaken av fisk. Jeg kaller den naturmetoden. Når barna har blitt så store at de kan svinge ei fiskestang eller dra en fisk over ripa, så la dem selv oppleve å fiske den fisken de skal spise.

Det er forunderlig hvordan unge stolte fiskere blir motivert til å spise fisken sin. Nettopp den de selv har fisket, vil de spise.

Mange foreldre og besteforeldre vil trolig nikke gjenkjennende til denne naturmetoden. De har opplevd barns iver etter å spise bær de selv har plukket og grønnsaker de selv har vært med å hente inn fra hagen.

Mulig denne deltakelsen trigger urinstinkter i barn. Høstingsinstinkter som ligger i oss siden tidenes morgen. Høsting har alltid vært livsnødvendig for å få noe å spise. Men pass endelig på å rense fisken fri for bein før den stolte fiskeren får den på tallerken.

Skjær ut garantert beinfrie fileter før tilberedning eller plukk ut alle bein før fiskekjøttet havner på barnas tallerken. Bare et lite bein kan sette en bråstopp for appetitten til en liten storfisker. Fiskeslag med mild smak er å foretrekke til barn.

Hvittingen – som barn kan ta med håndsnøre – er fortreffelig. Havets kylling, kalles den gjerne. Ferskvannets kylling, vil jeg kalle abboren. Den har en mild og fin smak. Abbor er heller ikke så vanskelig å få på kroken. Derfor har den alltid vært den første fangsten for mange unge nybegynner med fiskestang.
Sommerferien er lang. Utfordringen til både foreldre og besteforeldre må bli; vend barn og barnebarn på fisk i sommer.
Skitt fiske!
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags