Flom: Alle monner drar

Å oppheve vernevedtak for sideelv «sitter langt inne»; men det kan begrunnes med at klimaendring gjør dette nødvendig, som tiltak mot skadeflommer, mener Jo Heringstad.

Å oppheve vernevedtak for sideelv «sitter langt inne»; men det kan begrunnes med at klimaendring gjør dette nødvendig, som tiltak mot skadeflommer, mener Jo Heringstad. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

«Flomskader må forebygges», var overskrift på lederartikkel i Nationen 16. oktober, med den sene og store høstflommen i Ottadalen og et nabofylke som bakgrunn. Der nevnes det at Norges vassdrags- og energidirektorat har 250 millioner kroner «til rådighet», mens kostnadsoverslaget for forebygging av ras- og flomskader er 2,5 milliarder. Det konstateres at det ikke er så dyrt å forebygge som å reparere slike skader.

I senere år har det vært relativt mange skadeflommer på Vestlandet og i Gudbrandsdalen, og det er målt mer nedbør i løpet av ett døgn enn vanlig før. Begge deler viser vel at klimaendring er på gang, så særlig høstflommene blir vanskeligere å takle heretter enn hittil.

Tidlig i 70-åra ble det planlagt full utbygging av Øvre og Nedre Otta samt Bøvra. Disse prosjektene ble utsatt på ubestemt tid, for å opprettholde sommerflommene med kaldt vann til Mjøsa. I 1984 kom Samlet Plan for vassdrag, der voldsom oppdemming i Rauddalen i Skjåk ble «skrotet». I 1993 ble Bøvra og flere store sideelver i Skjåk vernet. Dermed ble det omsider en temmelig redusert utbygging av Øvre Otta, med bare ubetydelig nytt magasinvolum.

«Alle monner drar»: Med flomluke (r) kan tapping av flomvann begynne mens vannstanden ennå er betydelig lavere enn den høyeste regulerte, mens fast overløp ikke fungerer før vannstanden når den grensen. Derfor kan flomtopper flates ut og senkes litt, med flomluke (r) i stedet for (eller i tillegg til) fast overløp. Med tidlig tapping av flomvann fra Breiddalsvatnet kan flomtoppene senkes litt til, med å grave kort kanal for å få Måråi til å renne til Breiddalsvatnet, i stedet for direkte til Grotlivatnet.

Den store sideelva Ostri ble temmelig marginal prosjektdel i Samlet Plan, og ble vernet i 1993. Kupvatnet (like vest for vannskillet) er flerårsmagasin for Jostedal kraftverk, og har plass til også noe vann fra Ostri: Enten bare med «takrennetunnel» langs nordsiden av Mysubyttdalen, eller også med pumping fra både Mysubytta og Surtbytta, litt vest for Mysubyttsetrene.

Å oppheve vernevedtak for sideelv «sitter langt inne»; men det kan begrunnes med at klimaendring gjør dette nødvendig, som tiltak mot skadeflommer. Mulig alternativ til overføring av vann fra Ostri til Kupvatnet er etablering av lite magasin i Liavatnet, så utløpet der kan stenges med flomluke, når flomtopp truer Bismoen i Skjåk.

                                     Jo Heringstad, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags