«Alle monner drar»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 

I Vesleofsen i 1995 var daværende statsminister Gro Harlem Brundtland på befaring med helikopter, og fikk oversikt over store flomskader i Solør. Det ble bevilget penger til reparasjon av diverse skader der, og det ble satt i gang stor utredning, for å lage flomsonekart med tre formål: Det ene er å vise hvor det er behov for flomverk eller annet tiltak, for å unngå framtidige flomskader på eksisterende bebyggelse. Det andre er å unngå at det kommer opp ny bebyggelse på flomutsatte arealer. Det tredje er å vise hvor høyt over elver og vann nye veier og bruer må bygges, for å unngå framtidige flomskader.

Det manglet slikt kart da det ble bygd ny bru over Lågen på Otta. Den ble i laveste laget, selv om det ble målt 45 cm fri høyde over Lågen i Vesleofsen: Det var vårflom, så det var ennå lite snøsmelting i Jotunheimen og Breheimen. Derfor var det da moderat vannføring i Ottaelva og moderat vannstand i samløpet av den og Lågen, så Lågen hadde bra fall oppstrøms samløpet og dermed også relativt stor vannhastighet under den lave nye brua: Med noe mindre vannhastighet, ville det også vært noe høyere vannstand der!

I Storofsen i juli 1789 og i regnværsflommen i september 1938 var det voldsomme vannføringer, i både Ottaelva og Lågen nord for Otta. I lignende ny flom vil det bli noe høyere vannstand i samløpet av Otta og Lågen, og betydelig mindre fall fra Lågenbrua til samløpet enn det var i 1995. Med også betydelig mindre vannhastighet under Lågenbrua, blir det neppe plass til vannføring som i 1938 der.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen og sidevassdrag er både drastiske og rimelige tiltak for bedre håndtering av flommene i dette store vassdraget vurderte. Ett av de drastiske var å bygge ny og lengre jernbanebru over Lågen ved Eide nord for Sjoa, så Lågen kunne senkes mye der, og oppstuing av flomvann nordover til og litt forbi samløpet av Lågen og Ottaelva kunne unngås. Når dette tiltaket viser seg å være for dyrt, så er det fortsatt nødvendig å senke flomvannstander i Lågen oppstrøms og eventuelt også nedstrøms samløpet med Ottaelva, på annen måte.

Uttak av minst 25 000 kb.m. masse under Lågenbrua og fra andre grunner lenger nord vil vel koste 5–10 millioner kroner. Dette er rimelig «forsikring» mot det som vil skje, hvis og når det – uten dette tiltaket – blir for trangt for vannet under Lågenbrua. Mest mulig av denne massen må brukes til utbedring av flomverk, så vel 2 km lang strekning nordover fra Lågenbrua får flomverk som vil tåle en ny flom som Storofsen.

Det beste tiltaket mot oversvømmelser i Sel og videre langs Lågen ville nok vært å bygge ut den store sideelva Jora nordvest for Dombås, for både kraftproduksjon og demping av flommene. Denne gode muligheten ble spolert med vernevedtak i 2005, uten vurdering av behovene for flomdemping nedover i vassdraget.

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags